Det praktisk-teologiske seminar

Prosjektet har fått egne nettsider som finnes her.

Prosjektet har tittelen "Sanselighet og transcendens. Det hellige og det sublime i et religionsestetisk perspektiv." Det tar utgangspunkt i de senere års interesse for forholdet mellom kunst og religion såvel i samfunnet i sin alminnelighet som i mer faglige sammenhenger. Interessen har sammenheng med at religionen er blitt nærværende i samfunnet igjen på en måte som kan tolkes både som "religionens tilbakekomst" og som tegn på en "postsekulær tidsalder". Særlig den protestantiske teologien står imidlertid dårlig rustet til å møte problematikken knyttet til forholdet mellom kunst og religion. I et historisk perspektiv er dette ikke tilfeldig, men henger sammen med teologiske tenkemåter som kan føres helt tilbake til reformasjonen.

Den reformatoriske bevegelsen ble allerede i 1520-årene splittet nettopp i synet på kristendommens estetiske uttrykk (sml. billedstormen i Wittenberg i 1522). Vi fikk en kunstkritisk, reformert retning på den ene siden og en mer kunstaksepterende, luthersk retning på den andre siden. Kontroversene dreide seg ikke minst om forholdet mellom de estetiske uttrykksformenes sanselighet og sansbarhet og forestillingene om en transcendent Gud. I begge sammenhenger ble imidlertid kunsten underlagt "ordet og troen" som den protestantiske teologiens fundament (Gerhard Ebeling). En viktig forutsetning for denne korrespondansen var entydighet: ordets entydighet skulle også gjøre troen entydig.

Den protestantiske teologien i det 20.århundre gjorde lite for å endre dette bildet, men fortsatte som en variasjon over dobbeltbestemmelsen "ordet og troen". Dette førte enten til en tilbaketrekning av teologien fra kunstens område (det Ole Jensen har kalt for "restriksjon"), eller til et krav om en religiøst og moralsk oppbyggelig kunst. Derfor vil det i dette prosjektet også bli satt fokus på entydighet og flertydighet i teologiens møte med kunstens mangfoldige og mangetydige uttrykk.

Barnet som teolog

Det praktisk-teologiske seminar (PTS) ble i 2007 og i 2009 tildelt utviklingsmidler fra Kirkerådet for å bidra til fagutvikling innen trosopplæringsreformen. Prosjektet har tittelen Barnet som teolog. Målet for prosjektet er å videreutvikle den barneteologiske grunnlagstenkningen, slik den blant annet er formulert av Sturla Stålsett og Dagny Kaul.
Prosjektet har gjennomført et etnografisk feltarbeid i to menigheter i Den norske kirke. Trosopplæringen i den ene menigheten, Menighet 1, kan betegnes som tradisjonell og trosopplæringen i den andre menigheten, Menighet 2, kan betegnes som eksperimentell. Observasjonene av trosopplæringen i menighetene har dannet grunnlag for å drøfte blant annet barneteologiens normative utsagn om barnet som subjekt og som fullverdig borger i Guds rike.

I løpet av prosjektperioden har det blitt avholdt et etterutdanningskurs ”Barnet i teologien – Teologien i barnet” (nov. 2008) og det har blitt holdt en rekke foredrag for forskere, og for kirkelig ansatte og frivillige.

Barnet som teolog har resultert i to vitenskapelige artikler:

1. ”Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog” av Elisabeth Tveito Johnsen, i artikkelsamlingen Barnet i trosopplæringen, redigert av Sturla Sagberg, IKO-forlaget 2008. (Boka kan bestilles her.)

Artikkelen tar til orde for en ny fase i barneteologien. I følge Johnsen har barneteologien i Norge vært preget av normative og proklamatoriske utsagn om barnet som subjekt i teologi og kirke. Denne første fasen betegner Johnsen som viktig og nødvendig, men etterlyser en barneteologisk forskning som i større grad er fundert empirisk i den kirkelige praksis. Artikkelen drøfter hvorvidt barneteologi kan ha medvirket til at trosopplæringen i Menighet 2 i liten grad besto av verbal kommunikasjon om kristen tro og tradisjon.

2. ”Jesu lidelse, død og oppstandelse. En barneteologisk analyse av trosopplæring om påsken” av Elisabeth Tveito Johnsen i Prismet 01/2010.

Johnsen definerer i artikkelen en barneteologisk analyse som det ”å ta barns perspektiv på seg selv, prøve å tenke seg inn i hvordan egne handlinger kan se ut og oppleves fra deres synspunkt” (jfr. Berit Bae 1996). Artikkelen drøfter hvordan barn som har lite erfaring med kirkelig praksis kan oppleve trosopplæring om påsken. Artikkelen er primært en analyse av trosopplæring i Menighet 1. Den avsluttes med perspektiver på samtalemønstre mellom barn og voksne, hukommelsesstrukturer hos barn og trosopplæringens gudsbilder.

Prosjektet Barnet som teolog er en videreføring av PTS sin satsning på å utvikle en barneteologisk forankret religionspedagogikk, jfr. Barneteologi og kirkens ritualer. Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter redigert av Elisabeth Tveito Johnsen. Det praktisk teologiske seminars skriftserie nr 14, se mer her.