Reformasjonen sett med digitaliseringens øyne: Luther mot nettrollene

Feirer vi reformasjonen, feirer vi unngåelig også teknologien som den hang uløselig sammen med: Trykkpressen. Hva er det vi feirer, om vi betrakter dette aspektet ved reformasjonen med vår tids øyne som i stadig større grad nærmer seg skrift gjennom digitale medier?

Reformasjonen innførte Skriften alene som religiøst prinsipp. På den måten gjorde protestantismen seg mer avhengig av Bibelen. Denne avhengigheten sammenfalt med en teknologisk revolusjon: Med Johann Gutenbergs oppfinnelse fikk verden sin første effektive trykkpresse for masseproduksjon av bøker, og Bibelen var den første som ble trykket i et stort antall.

Ifølge kulturhistorikerne George P. Landow og Roger Chartier finner det i dag sted den viktigste teknologiske forvandlingen av skriftkulturen siden Gutenberg. Overgangen fra trykkpressen til digitalisering innebærer at vår oppfatning av tekst forandres. Denne nye lesererfaringen påvirker måten vi forstår tekster på. Samtidig gir den nye betingelser for å forstå den teknologiske dimensjonen ved reformasjonen.

Demokratisering av skriften

Forskere fremhever entusiastisk at vi er vitner til en demokratisering av skriften. Trykkpressen gjorde det mulig for reformasjonens talspersoner og ideologer å utbre tankene sine til langt flere enn tidligere. Med internett er det plutselig åpent for nær sagt alle. Reformasjonen var bundet til en teknologisk revolusjon som utgjorde en historisk etappe i demokratiseringen av skriften, som i dag er ytterligere demokratisert gjennom digitale medier. Reformasjonen gjorde bruk av disse nye vilkårene for utbredelse av tekst til lesere.

Samtidig innebar reformasjonen en ny fiksering av kanon gjennom prinsippet om Sola Scriptura. Det interaktive forholdet til tekst som i dag utspilles (i for eksempel såkalte sosiale medier) i det digitale tekstformatet ble snarere dempet enn fremelsket gjennom en slik fastholdelse av Bibelens suverene posisjon. Martin Luther var fast bestemt på å bekjempe middelalderens «nettroll»; de som ifølge reformatoren hadde forhindret evangeliets klare lys å nå frem til leseren. Ifølge Luther var Romerbrevet «det aller klareste evangelium» og det hadde «blitt sørgelig formørket med glosser og all slags snikksnakk, enda det i seg selv er et tindrende lys, klart nok til å kaste lys over hele Skriften» («Fortale til St. Paulus’ brev til romerne» s. 49 i Luthers Verker i utvalg bind --). Kommentarfeltene i de overleverte manuskriptene til de bibelske skriftene la et mørke over primærtekstene. Forskjellen mellom den bibelske forfatter og tradisjonens lesere, mellom primærskrift og sekundærskrift, ble understreket og holdt i hevd av reformatoren. Dermed var reformasjonen også en prinsipiell bremsekloss i demokratiseringen av skriften som en mer likeverdig relasjon mellom forfatter og leser. Men i vår tids digitale medier er forskjellen mellom forfatter og leser mindre enn noen gang.

Den udemokratiske overvåkningen

På den annen side er ikke internett et fullkomment virtuelt demokrati. Ikke alle står på like fot. Vår skriftlige utfoldelse på internett overvåkes av myndigheter og selskaper. De geopolitiske stridighetene rundt varsleren Edward Snowden eller Googles makt kan kaste nye blikk på fortidens maktbruk for å begrense utbredelsen av både Bibelen på morsmålet og spesifikke bibeloversettelser som kunne oppfattes som maktkritiske. Det ligger alltid makt i spørsmålene om hva som er The Authorized Version.

Ettersom ideen om det helt særegne ved Bibelen ble dyrket gjennom kodeksen som den vanligste bokformen, vil vi antakelig stå overfor noe nytt når den erstattes av den digitale formen. Reformasjonens Sola Scriptura-prinsipp kan med andre ord være under et nytt press, fra teknologiske krefter og nyvinninger.

Emneord: Demokratisering, Gutenberg, Sola Scriptura, Leseferdigheter, Digitale medier, Bibelen, Sosiale medier, Snowden Av Ole Jakob Løland
Publisert 9. mai 2016 14:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere