Reformasjonen og kvinnene

Den norske feministen Aasta Hansteen (1824-1908) beklaget seg med rette over den lutherske reformasjonens enkjønnethet: ”Den er gennemgaaende en mandlig kirke, den har ene og alene prestemænd. Disse repræsenterer kirken paa en mangelfuld og tørr og haard maade.”

Hva med kvinnene?

Reformasjonen er da historisk knyttet til en rekke menn, som på ulike måter representerer dens varianter: Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin, for å nevne noen. Men hva med kvinnene?

Politisk og kirkelig innflytelse

De fleste har nok hørt om Katharina von Bora, nonnen som rømte fra klosteret og som ble gift med Luther, men hvor mange har hørt om Argula von Grumbach, Elisabeth von Braunschweig-Lüneberg, Marie Dentière, Olympia Fulvia Morata, Elisabeth Cruciger, Florentina von Oberweimar, Magdalena von Staupitz, Anna II. Von Stollberg, Ursula von Münsterberg eller Hille Felcken? Disse er alle navn på kvinner som spilte en sentral rolle i reformasjonens tidlige historie og som løftes fortjenstfullt frem i siste nummer av tidsskriftet St. Sunniva, som utgis av Norsk Kvinnelig Teologforening (NKTF). Disse kvinnene brukte sin innflytelse politisk og kirkelig for å skape endring og satte sitt preg på reformasjonen.

Bidro til å forme teologi og kirke

Kjersti Brakestad Boge, sokneprest i Voss skriver: ”I frå 1521 og utover var det fleire kvinner som stod fram som skribentar og leirarar i den lutherske reformasjonen. Når mennene ikkje ville stå fram, så gjorde kvinnene det. Dei såg på det som sitt andelege ansvar å kjempa for trua og bibelen. Dei støtta og trøysta dei kristne og nokon av dei adelege kvinnene sette inn all si makt for å innføra reformasjonen i sine områder.” 

Og hun peker på hvordan disse kvinnene bidro til å forme teologi og kirke i de protestantiske områdene. Argula von Grumbachs skrifter hadde for eksempel stor utbredelse og ble spredt raskt. Likedan viser Dorothee Ziller, prest i Østerås menighet, hvordan den fransk-fødte Marie Dentière, etablerte en teologisk argumentasjon med grunnlag i Bibelen, for en ny kvinnerolle, en som hadde plass i offentligheten. Også de andre kvinnene brukte sin mulighet til å øve innflytelse politisk og kirkelig.

Hvilket bilde av reformasjonen presenteres i akademia?

Hvorfor er disse korte biografiene interessante og viktige? Ved å fortelle historiene til disse kvinnene utvides ikke bare forståelsen av reformasjonen, men de bidrar også med et implisitt kritisk perspektiv på den dominerende fortellingen om reformasjonen, den som er nettopp hva Aasta Hansteen så presist sa, en historie som er enkjønnet. Stine Kiil Saga og Dorothee Ziller som har vært redaktører for temanummeret sier også til avisen Vårt Land (20.04.2017) at disse historiene ikke inngår i pensum som de leste som studenter. Dermed sporer opphentingen av disse fortellingene til en kritisk gjennomgang av hva slags bilde av reformasjonen som presenteres ved Universitetet og i akademia.

Emneord: Aasta Hansteen, Katharina von Bora, Luther, Calvin, Zwingli, Politikk, Kvinner, Argula von Grumbachs Av Aud Valborg Tønnessen
Publisert 21. apr. 2017 11:03 - Sist endret 23. apr. 2017 14:00