Piazza Martin Lutero

Det er utrolig hva man uventet kan støte på når man rusler rundt i Roma. Det erfarte jeg da jeg var på studentekskursjon i begynnelsen av april. Like bak Colosseum ble det i fjor høst innviet en plass til minne om Martin Luther i anledning av reformasjonsjubileet neste år

Luthers besøk i Roma 1510/1511

Initiativet var tatt av evangeliske kirker i Italia gjennom en henvendelse til Commune di Roma. Vatikanet har støttet prosjektet, men saken er aldri blitt slått stort opp i Roma. Uansett er anleggelsen av Piazza Martin Lutero bemerkelsesverdig av flere grunner. Luther besøkte en eneste gang Roma som ung augustinermunk i 1510/1511. Luthers forventninger til besøket i Roma var høye. Da han ankom byen, skal han ha utbrutt: «Hellige Rom, jeg hilser deg!» Han utførte alt det en pilegrim skulle gjøre, men ble mer og mer kritisk overfor hva han så og hørte. Besøket ble derfor en stor nedtur. Han reagerte på kirkelige koryfeers luksuriøse livsstil og lave moral. Han konkluderte derfor: «Ingen kan forestille seg hvilke synder og skammelige handlinger som blir begått i Rom. Man må se og høre det for å tro det. Folk pleier å si: Dersom det finnes et helvete, så er Rom bygd over det. Det er en avgrunn som all slags synd strømmer ut fra.»

Bruddet

Luthers opplevelser i Roma var utvilsomt viktige for hans videre systemkritiske tilnærming til Den katolske kirke som gradvis vokste frem inntil hans første distanserende oppgjør i forbindelse med lanseringen av de 95 tesene om avlat i oktober 1517, der den katolske hierarkiske kirkeforståelse konfronteres med Luthers bibel- og Kristussentrisme.

Den manglende dialogen endte derfor som det måtte gå: Luthers kritikk ble stadig mer omfattende og skjerpet, og det hele endte med bullen Decet Romanum Pontificem av 3. januar 1521, der pave Leo X ekskommuniserte Luther.

Et nytt ekumenisk tøvær?

Bruddet var fatalt for begge sider av striden, og en ny ansats skjedde ikke før Det annet vatikankonsils (1962-1965) åpning for dialog. Viktige skritt er blitt tatt bl.a. gjennom den såkalte “Joint declaration” (1999), der man har kommet til en felles forståelse av rettferdiggjørelseslæren. Men uansett – vesentlige skillelinjer består: Læren om nattverden, om presteembetet og dermed også læren om kirken.

Dialogen som Det annet vatikankonsil førte med seg overfor de evangeliske kirkesamfunn, ble ikke særlig tungt prioritert av Johannes Paul II og Benedikt XVI. Derfor er kommentarene fra Vatikanet i forbindelse med anleggelsen av Luthers piazza bak Colosseum interessant. Ciro Benedettini, nestleder for Vatikanets pressebyrå, har uttalt at tiltaket er positivt for den katolske kirke ettersom det følger opp den dialoglinjen mellom evangeliske kirker og Den katolske kirke som ble påbegynt med Det annet Vatikankonsil. Dessuten har pave Frans vist en åpen holdning overfor protestantiske kirkesamfunn og forespeilet en rekke samtaler om sentrale lærespørsmål.

Vatikanet har ikke aktivt frontet anleggelsen av Piazza Martin Lutero. Det er Romas kommune som har gjennomført prosjektet. På den annen side har man neppe kunnet legge saken til rette uten et klarsignal fra Vatikanet. Mange viktige læresamtaler gjenstår, og en romersk piazza er i seg selv bare en imøtekommende gest. Men opprettelsen av Martin Luthers plass kan på den annen side være et signal om et nytt tøvær i Vatikanet.

Emneord: Roma, Luther, Brudd, Vatikanet, Teser, Avlat, 1517 Av Øyvind Norderval
Publisert 13. mai 2016 10:30 - Sist endret 13. mai 2016 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere