Paulus – fra kanon til kontekst

Reformasjonsjubileet gir en anledning til å reflektere over den betydningen reformasjonen har hatt for studiet av Bibelen. Bibelstudiet har alltid vært en sentral del av en protestantisk presteutdannelse. Særlig gjelder det studiet av Paulus, som med sin lære om «rettferdiggjørelse av tro» har vært selve sentrum i en luthersk teologi.

"Paulus omvendelse på veien til Damaskus". Hesten er Caravaggios kontekstualisering av beretningen. Caravaggio [Public domain], via Wikimedia Commons.

Dette var en helt selvsagt sannhet da jeg studerte teologi ved Teologisk Fakultet for 50 år siden. Men det er ikke like selvsagt i dag. Så hva har skjedd på disse 50 årene? På 1960- og -70 tallet var teologistudiet i Norge sterkt preget av tysk protestantisk teologi med bøker bl.a. av Rudolf Bultmann, Ernst Käsemann, Gerhard Ebeling og Dietrich Bonhoeffer (som alle selvsagt ble lest på tysk). Sentrale lærere var de da unge Jacob Jervell og Inge Lønning, Jervell var nytestamentlig ekseget og Inge Lønning systematisk teolog med et sterkt fundament i Bibelen.

En kanon for moderne kristendom

Jervell var sterkt opptatt av den teologiske relevansen av den historisk-kritiske eksegesen av Paulus., slik at han i innledning til sin kommentar til Romerbevet, Gud og hans fiender, kunne si at: «Å lære så meget som mulig om Romerbrevet har vært mindre avgjørende enn å lære teologi med Romerbrevet.» I Jervells forelesninger utla han Paulus’ brev som en normativ teologi, gyldig for i dag. Paulus og «rettferdiggjørelse av tro» var helt klart en kanon for moderne kristendom, den var en eksistensial interpretasjon. Men dette var ikke et individualistisk perspektiv, som Ernst Käsemann utviklet Jervell en fortolkning av Guds rettferdighet som innebar Guds makt over verden. Dermed ble rettferdiggjørelse kombinert med sosialt ansvar for verden, noe som gjorde Paulus’ teologi relevant i en tid med radikalt politisk engasjement hos mange studenter.

Fra enkeltmenneske til kollektiv

Min doktoravhandling, som for det meste ble skrevet ved Yale Universitetet i USA, med Nils Altsrup Dahl som veileder, var Theology in Conflict. Studies in Paul’s Understanding of God in Romans (1980).  Jeg var kritisk til Bultmanns tese om at et utsagn om Gud på samme tid alltid er et utsagn om (det enkelte) mennesket. Jeg ville utforske Paulus utsagn om Gud i et kollektivt perspektiv, og satte opp tesen at Paulus brukte utsagn om Gud om forholdet mellom «jøder og grekere», med målet å skape enhet mellom disse gruppene.

Denne avhandlingen var en del av en trend som brøt med et fokus på individuell tro og rettferdighet hos Paulus, og i stedet la vekt på det kollektive, sosiale grupper og fellesskap. Denne utviklingen var et resultat av forandringer i kulturelle paradigmer, med nye fag som brakte andre teorier og metoder inn i studiet av bibelske tekster. Dette hadde også med geografi å gjøre. I denne perioden flyttet tyngdepunktet i studiet av Det nye testamentet seg fra Tyskland til USA, der samfunnsfag fikk en større rolle som premissleverandør. For meg var det særlig sosiologi og sosialantropologi som åpnet opp for nye spørsmålsstillinger.

«Ære og skam»

Et eksempel på det var studier av «ære og skam», ofte basert på kulturer fra Middelhavsområdet. De var ikke som moderne samfunn basert individet, men på hushold, slekt og landsby-fellesskap. Dette perspektivet kastet for eksempel nytt lys over det kjente Paulus-ordet: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet …» (Rom 1:16).  Dette var ikke et ord om Paulus’ indre følelser, men om hans sosiale posisjon. Mot faren for å bli utsatt for skam fra sitt sosiale miljø ved å bryte med tradisjonen, kunne han påberope seg at evangeliet var Guds makt, det vil si noe som gav ham ære.

Dette var en måte å lese på som la vekt på det sosiale og kulturelle miljø som Paulus levet innenfor. Det er dette jeg opplevet som overgang fra å lese Paulus som kanon til å studere ham innenfor sin kontekst. Den måten jeg var opplært til å lese Paulus på, var å spørre etter sentrum i hans teologiske tenkning. Da var svaret «rettferdiggjørelse av tro,» med fokus på enkeltmennesket. Det kontekstuelle perspektivet forandret måten å stille spørsmål på, til å spørre om hva som var sentrum i Paulus’ brev, hvordan han kommuniserte gjennom sine brev til fellesskap av Kristus-troende. Da ble det enheten mellom grupper av troende («jøde og greker») som sto i sentrum i hans argumentasjon.

Kommunikasjon mellom avsender og ulike grupper av mottakere.

Denne inspirasjonen fra sosialantropologien viser også sammenhengen mellom perspektiv fra samfunnsfag og nye litterære studier. Litteraturstudier representerte den andre viktige, nye utviklingen av bibelstudier i siste del av 20. århundre, der en av trendene var å lese tekstene som kommunikasjon mellom avsender (Paulus) og ulike grupper av mottakere.

Paulus som kontekstuell teolog

I retrospekt ser jeg noe jeg ikke så tydelig mens det skjedde: en overgang fra å lese Paulus som kanon til å se ham som en kontekstuell teolog. Denne prosessen henger selvfølgelig sammen med mine egne erfaringer av hvilke forandringer som skjedde i det norske samfunnet i den samme perioden. Det har utviklet seg fra en homogen mono-kultur til å bli et samfunn som er preget av pluralisme og kulturelt mangfold. Det har selvsagt påvirket den måten jeg tenker om antropologi (forståelse av mennesket) på. Den kristendomsformen jeg vokste opp i, hadde et menneskesyn som fokuserte på individet og en «personlig» tro der politikk spilte mindre rolle. Etter å ha opplevd Vietnam krigen, frigjøring av kolonier og borgerrettsbevegelsen i USA var vi mange som fikk utvidet menneskesynet til å inkluderte kollektive sammenhenger og der troen måtte forholde seg til konflikter i samfunnet. 

Jeg tror at disse erfaringene gir et bedre utgangspunkt for å forstå Paulus og de konfliktene han levet i. De gruppene han etablerte var preget av etniske, klasse- og kjønnsmotsetninger. Hans mål var å holde dem sammen gjennom en felles forståelse av hva det betydde å være ett «i Kristus». For en kirke som oppstått gjennom en reformasjon, er denne kontekstuelle Paulus engasjerende for en stadig reformasjon, der utfordringen er hva Guds rettferdiggjøring betyr for menneskeheten i dag!

Emneord: Bultmann, Dahl, Bibelen, Paulus, Kanon Av Halvor Moxnes
Publisert 26. okt. 2017 11:23