Det er menneskelig, ikke luthersk, å være gjestfri

Det du velger å knytte deg til fordi det er viktigst, det er din Gud, sier Luther, lett omskrevet, i Den store katekismen. Dette er en verdifull tanke når det handler om flyktninger, migrasjon, kirke og tro. Akkurat nå kommer det ikke så mange flyktninger til Norge som i 2015. Regjeringen har, slik den sier det selv, fått situasjonen under kontroll.

Minnelund for druknete flytkninger på Lampedusa, ,organisert av lokalbefolkningen. Foto: Trygve Wyller

Men de mange tusen som hver uke fortsatt kommer til strendene i Hellas eller Italia har nok ikke den samme følelsen av å ha ting under kontroll, og hver gang vi minnes om dem som ikke kommer frem til strendene, blir ord som kontroll, kvote og håndtere ikke veldig gode.

Folkelig motstand

Både i Norge og i en rekke andre europeiske land har vi de siste årene heldigvis også sett folkelig motstand mot alle innstrammingene og kontrollen. Det har jo også samtidig utviklet seg stor folkelig støtte til både deportasjoner og restriksjoner. Men det er ikke hele bildet. Et interessant trekk i de fleste land er prosjekter, praksiser og spontanhandlinger, drevet av både religiøse, kirkelige og humanitære grupper, organisasjoner og institusjoner som peker i motsatt retning. Mer gjestfrihet, strekke oss litt lenger; - slik er det mange som uttrykker seg. 

Organisasjonen Mediterranean Hope organsierer oppfølging og rådgivning for flyktninger på Lampedusa. Organisasjonen er et prosjektsamarbeid med eat nettverk av protestantiske kirker og den katolske beveglsen San `Egidio

Jeg tenker at denne formen for gjestfrihet, på det beste, kan være handlinger av den typen som Luther tenkte på i sin Store katekisme. Det vi knytter oss til, det er Gud. Da vil jo mange si: Alle de menneskene som viste og viser gjestfrihet til flyktninger er jo ikke lutherske, de er mennesker av alle slag, kristne, ikke-kristne, muslimer, ikke-muslimer, ikke noe som helst religiøs, osv.

Men det fine og viktige med denne formen for gjestfrihet er at den samtidig handler om rettferdighet. Det er rettferdig at mennesker på flukt får et rom å være i og de er i sin fulle rett til å komme til Norge og alle andre land. Ingen kommer for moro skyld, det handler om å risikere livet for et bedre liv.

En raus gjestfrihet som fremmer rettferdighet

Reformasjonsjubileet må handle om noe fremover rettet. Da tenker jeg at en raus gjestfrihet som fremmer rettferdighet (det er helt rimelig at folk skal få bo godt og trygt i rike Norge, det er ikke rimelig at tryggheten og det gode skal være begrenset til den etniske stammen nordmenn), er av den typen.  Det er praksiser der gjestfrihet og rettferdighet spiller sammen,  praksiser der folk knytter seg til det som er så viktig at en luthersk teolog kan kalle det Gud. Andre kan kalle det humanitet, atter andre kan bruke andre religiøse ord og noen (en kjent statsråd) kan kalle det for godhetsregime.

Kravet om rettferdighet, kroppsliggjort i de mange gjestfrihetspraksisene, er forankret i tanken om at Guds skapte verden forplikter oss, og gir oss mot til å strekke oss, for både andre og oss selv. Men det er ikke luthersk å strekke seg, det er bare menneskelig og det er poenget med både gjestfriheten, rettferdigheten – og lutherdommen.

 

Emneord: Gjestfrihet, Luther, Motstand, Rettferdig, Katekisme Av Trygve Wyller
Publisert 17. juli 2017 11:00