Både likhet og forskjell: Luther om Galaterbrevet 3:28

Luther starter sine kommentarer til Gal 3,28 med å gi eksempler på hva «Her er ikke jøde eller greker,.. slave eller fri, ..mann og kvinne»  kunne tilsvare i hans egen tid: «det er verken borgermester eller undersått, hverken professor eller tilhører, hverken lærer eller elev, hverken husfrue eller slavekvinne». (Fra Luthers Galaterbrevskommentar, 1935)

Paulus’ brev til galaterne spilte en stor rolle i utviklingen av et nytt tankesystem som ble til i reformasjonen.  Luthers forelesninger over Galaterbrevet ble den viktigste av alle hans kommentarer. Han kombinerer en historisk utlegning av Galaterbrevet med en hermeneutisk tiltale til sine samtidige tyske lesere. Han bruker et svært direkte og enkelt språk når han løfter opp en ny sosial modell for hva et kristent liv i Tyskland burde være.

Det daglige livet i husholdet løftes opp som idealet

For Luthers lesning av Gal 3,28 var problemet ikke forskjellen mellom to grupper, en overlegen og en underlegen, og hvordan denne ubalansen ble tatt bort «i Kristus». I stedet er spørsmålet hvilken verdi det er på det arbeidet som hvert menneske gjør som del av deres forpliktelser i livet.  Luther roser slaven til som arbeider samvittighetsfullt og den frie mannen som utfører alle pålagte forpliktelser, for eksempel «å bli gift, å styre husholdet sitt godt, og å adlyde borgermesteren». Luther roser også den husmoren som «lever i kyskhet, som adlyder sin husbond, som tar godt vare på husholdet, og som underviser sine barn godt».  Her løfter han opp det daglige livet i husholdet, ikke klosterlivet, som idealet.  Imidlertid betyr disse gjerningene ingenting i forhold til «rettferdighet i Guds øye», de kan ikke «ta bort synder eller befri fra døden eller frelse.»  Det er bare gjennom dåpen, ved å ta på seg Kristus, at det nye menneske blir til.

Sterk kritikk

Paulus’ kritikk mot jødiske lover i hans egen tid, ble nå applisert til reformasjonstiden, og rettet mot lære og praksis i den romersk-katolske kirken. I tillegg fikk jødene på Luthers egen tid sterk kritikk fordi de ikke ville akseptere den kristne lesningen av Det gamle testamentet som en profeti om Jesus Kristus. Han avviste deres krav på å være Guds utvalgte fordi de nedstammet fra Abraham, og han forsvarte Paulus’ posisjon at bare Jesus og de Kristus-troende var Abrahams etterkommere. Det var teologiske grunner til Luthers negative syn på jødene, i tillegg var han påvirket av de utbredte anti-jødiske anklagene i senmiddelalderen.

Luther aksepterte også tradisjonelle strukturer når det gjaldt sosiale skikker og organisering. I forhold til frelsen, «i Guds øyne», betød slike sosiale strukturer ikke noe. Men denne avvisningen er kombinert med en nærmest aggressiv insistering på Gal 3:28 ikke kunne brukes til å oppheve disse sosiale ordningene. Det ville ødelegge samfunnets orden «hvis en kvinne ville være mann, hvis en sønn ville være far, hvis en elev ville være lærer, hvis en tjener ville være herre, og hvis en undersått ville være øvrighet.»

En dobbelthet i Luthers tolkning

Det er derfor en dobbelthet i Luthers tolkning av Gal 3:28. På de ene side er det «i Guds øyne» ingen sosiale forskjeller, på den annen side brukes Gal 3:28 til å holde folk fast i de middelalderske samfunnsstrukturene. 

Emneord: Luther, Galaterbrevet 3:28, Sosiale strukturer Av Halvor Moxnes
Publisert 20. apr. 2016 12:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere