Religiøs radikalisering og avradikaliseringsarbeid

Hvilken rolle spiller religion for religiøst betingede radikaliseringsprosesser? Og hvilken religions- og teologikompetanse behøves for å kunne jobbe med avradikalisering for denne gruppen mennesker?

Det teologiske fakultet feirer åpningen av nytt fakultetsbibliotek og læringssenter med en panelsamtale over temaet religiøs radikalisering 

Økende antall terrorangrep

I det siste har vi sett et økende antall terrorangrep utført av religiøse radikaliserte mennesker. I dag er islamistisk radikalisering spesielt synlig, men det finnes mange både historiske og samtidige eksempler på konflikter preget av radikale standpunkter med utgangspunkt i flere religiøse tradisjoner.

Exit-program

På 1990-tallet begynte politiet å jobbe med exit-program for nynazister. Disse ble gitt en vei ut av miljøet de var blitt en del av, og inn i storsamfunnet igjen. Erfaringen fra dette arbeidet var svært positive. I dag har forskningen på radikalisering kommet langt i å gi metoder for å kunne jobbe med avradikalisering, men en tendens innenfor dette feltet er at mange ser ut til å forholde seg til verdenssyn og religiøsitet som noe fast – ikke-endrende – og noe som ikke bør eller kan jobbes med direkte. Her kommer vårt fagmiljø inn som en viktig ressurs.

Religiøsitet og livsanskuelser er alltid i endring

Først av alt må vi fastslå at religiøsitet og livsanskuelser alltid er i endring, og det finnes mange ressurser for å jobbe med livssyn i form av dialog og polemikk. For det andre har vårt fakultet i mer enn hundre år stått sentralt i å utfordre konservative, fastlåste og menneskefientlige religiøse verdensforståelser. Derfor mener vi at vårt fagmiljø, og religionsforståelsen våre studenter trenes opp innenfor, representerer en uvurderlig ressurs inn i arbeidet med denne gruppen radikaliserte mennesker. Dette gjelder særlig nå som vi sitter med landets ledende kompetanse på islamsk teologi, interreligiøse studier og religionsdialog. Dette reiser imidlertid også flere spørsmål:

Hva kan det teologiske fakultet, våre ansatte og studenter, bidra med i dette arbeidet? Og hvordan kan vi best realisere dette potensiale?

I panelet

For å drøfte dette har vi samlet et panel med mennesker som har inngående kjennskap til feltet og problemstillingene.

  • Anne Hege Grung, leder for studieprogrammet Religion og samfunn, og mangeårig forsker på feltet interreligiøse studier, religionsdialog, kjønn og Midtøsten.
  • Thomas Hegghammer, terrorforsker ved FFI.
  • Shaheer Ghulam Nabi, tidligere masterstudenter ved Religion og samfunn som nylig har jobbet som mentor for innsatte i fengsler som er i faresonen for religiøs radikalisering.
  • Juma Sadiq, aktivist og far hovedpersonene i Åsne Seierstads bok «To søstre».
  • Panelet ledes av vår egen post-doc, Vebjørn Horsfjord.

Bilde av paneldeltagerene

 

Arrangementet er åpent for alle, men er spesielt rettet mot våre studenter

Publisert 19. juli 2017 16:07 - Sist endret 17. aug. 2017 11:50