-Et historisk kirkemøte

Dekan Aud V. Tønnessen trekker frem ny vigselsliturgi for likekjønnede og fornyet arbeid med den lutherske ordningsteologien etter Den norske kirkes første kirkemøte som selvstendig rettssubjekt.

Det nylig avholdte Kirkemøtet i Trondheim var historisk, ikke bare som det første møtet i det nye selvstendige rettssubjektet, Den norske kirke, men også fordi det ble fattet vedtak om en ny vigselsliturgi som gir likekjønnede mulighet til å gifte seg i kirken, slik ulikekjønnede har kunnet det.

Jeg var så heldig å få være til stede da et stort flertall stemte for innføringen av denne nye vigselsliturgien. Det var et stort øyeblikk. Det teologiske fakultet har dyktige studenter som deltok på Kirkemøtet og i høy grad var med å sette sitt preg på denne saken. Det gjaldt ikke minst Kristina Bjåstad som med utgangspunkt i egne erfaringer som skeiv snakket om respekt og inkluderende kirkelig fellesskap på tvers av meninger i denne saken. Det var mange som merket seg innlegget.

I debatten tok jeg ordet, og det som følger under er deler av hva jeg sa:

Det har kostet å komme dit vi har kommet nå. Noen har gått foran. Transpersoner, homofile og lesbiske har gang på gang stått frem og fortalt sine liv for å bli tatt på alvor kirkelig og teologisk. - Så mange historier, så mange sår, så mange ord, og nå så stor glede. Også Det teologiske fakultet, UiO, har vært en del av denne historien, gjennom professorer og biskoper som har ledet an i det teologiske arbeidet med å legge til rette for en inkluderende forståelse av ekteskap og samliv.

Årets kirkemøte ble holdt i Trondheim. Her kan du se opptak fra plenumsmøtene og lese vedtakene. (illustrasjon hentet fra kirken.no)

2017 er et reformasjonsår, og på Kirkemøtet ble dette altså markert med et vedtak som pekte fremover og tegner retningen for Den norske kirke i årene fremover. Til det fremtidsrettede bør også et fornyet kritisk-teologisk arbeid med den lutherske ordningsteologien få plass. Den har spilt og spiller en betydelig rolle i motstanden mot homofilt samliv, slik den gjorde i kampen mot kvinnelige prester, slik den gjorde i kampen mot gjengifte.

Den låser kvinner og menn fast i kjønnspolare relasjoner. Henvisninger til guddommelige skaperordninger har gjennom historien vært omfattende – og ofte svært destruktive. Det har handlet om rase, om klasse, nasjon, kvinners underordning, og trusselen har vært at om man blander disse, løser de opp, så vil samfunnet bryte sammen. Dette er en teologi som i sitt vesen er tilbakeskuende, og som har vært brukt til å opprettholde patriarkalske og undertrykkende strukture

De fleste vil i dag ikke operere med slike kategorier som gudegitte ordninger som samfunnet må bygge på, vil ikke lenger for eksempel hevde at kvinner er skapt under mannen, eller at raseinndeling er noen god samfunnsordning. Likevel videreføres luthersk ordningsteologi uanfektet videre av mange som ledd i som begrunnelsen for at ekteskap og samliv bare kan skje mellom mann og kvinne.

I stedet for en tilbakeskuende ordningsteologi, kan vi trenge mer reformatorisk skapelsesteologi, slik Martin Luther uttrykker det i forklaringen til 1. trosartikkel hvor han sier: ”Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger. Han har gitt meg legeme og sjel, forstand og alle sanser. Han holder alt dette ved lag og gir meg hver dag det jeg trenger for å leve.” Det er en skapelsesteologi som er nåtidsorientert.

Av Aud V. Tønnessen
Publisert 4. feb. 2017 12:34