Nekrolog over Per Lønning

22. august døde Per Lønning. Denne nekrologen er skrevet av Kjetil Hafstad, Svein Aage Christoffersen og Trygve Wyller, og stod på trykk i Vårt Land 25. august.

Per Lønning.                              Foto: scanpix

 Lønning ble teologisk kandidat fra Menighetsfakultetet bare 21 år gammel i 1949. Den teologiske doktorgraden tok han ved Universitetet i Oslo i 1955 på en avhandling om Søren Kierkegaard, og tre år senere disputerte han for den filosofiske doktorgraden samme sted. Temaet denne gangen var den franske filosofen Blaise Pascal. Nå sto valget mellom en karriere i kirken og en karriere i den akademiske verden. Lønning valgte kirken og ble både domprost og biskop. Han fungerte som en inspirerende, klok og uvanlig oppmerksom arbeidsleder for sine prester og andre medarbeidere. Han gledet seg over å bruke sine krefter og sitt intellekt i møte med mennesker, og gjennomførte visitaser omkring i Borg som det fortsatt går gjetord om.

Imidlertid førte den politiske utviklingen i Norge ham tilbake til Akademia igjen. Etter at han hadde gått av som biskop i protest med den nye abort-loven, ble han i 1977 kalt til en dosentstilling i kristendommens idéhistorie ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og blant studentene ble snart kjent for sin sjeldne evne til å trekke de store linjene gjennom teologiens og filosofiens historie.

Per Lønning hadde en kontant begavelse til å kommunisere med studentene, også i sin funksjon som biskop. På høyden av studentrevolusjonen samlet det seg ved en anledning over 2000 studenter på Frederikke til «teach in», for å delta i en debatt om kristen tro og samfunnsforandring med ham som engasjert innleder.

På Det teologiske fakultet var Lønning en lojal og god kollega som ikke bare tok på seg de store oppgavene, men også de mange små oppgavene som en stilling ved universitetet fører med seg. Men han var etterspurt som forsker og underviser også i utlandet, og hadde fra 1981-1987 permisjon fra Det teologiske fakultet for å være forskningsprofessor ved Det lutherske verdensforbunds økumeniske forskningssenter i Strasbourg. Oppholdet i Strasbourg resulterte blant annet i ruvende bøker om gudsbegrepet (1986) og om skapelsestanken som økumenisk utfordring (1989).  Det siste, større arbeidet han skrev var en bok om forholdet mellom kristendommen og andre religioner, med den utfordrende tittelen: Is Christ a Christian?

Per Lønning var blendende begavet, og viden kjent allerede i meget ung alder. Han var enestående, og ble ofte også stående alene. Dette bar han stoisk, med sine meningers mot – alltid understøttet med omfattende og kunnskapsrik argumentasjon, i tallrike taler, debatter og artikler. Når vi nå ser tilbake på hans utrettelige og også utrolige innsats for kirke, teologi og samfunn over så mange tiår, blir vi fylt med takknemlighet.

Publisert 25. aug. 2016 15:03 - Sist endret 25. aug. 2016 15:35