Edsavleggelsen i norske kirker i 1814 markert i København

Politiske omveltninger og revolusjoner finner alltid sted i offentlige rom, der folk kan samles. Protestene på Maidan-plassen i Kiev de siste tiden er nok et eksempel på dette. Den mest radikale politiske omveltningen i Norge skjedde i norske kirkerom i 1814.

Dekan Trygve Wyller under markeringen av edsavleggelsen på Det teologiske fakultet ved Københavns Universitet.

Foto: Mathias H. Eidberg TF/UiO

-Da de norske prestene – utdannet her i København alle som en – åpnet kirkene for den nasjonale edsavleggelsen til den nye nasjonen og til konstitusjonen – var det det nærmeste Norge har vært den radikale politiske omveltningen, revolusjonen.

Dekan Trygve Wyller trakk klare paralleller til hendelser i vår egen tid da han holdt sin hilsen i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for edsavleggelsen i norske kirker.

-Det fantes ikke noen Maidan-plass i Norge for 200 år siden.  Det fantes heller ikke noen Tahir-plass eller noen Taksim-plass. Det fantes datidens plasser: kirkerommene.  Men jeg forestiller meg at radikaliteten må ha vært den samme: Frihet og konstitusjon!

Dansk akademia avgjørende for utviklingen i Norge

Markeringen fant sted på Det teologiske fakultet ved Københavns Universitet, på dagen 200 år etter at edsavleggelsen fant sted. I forbindelse med at TF-kurset  «1814 - en (u)lykkelig skilsmisse? Religion, grunnlov og nasjonsbygging» denne uken har hatt seminarundervisning i københavn, inviterte Københavns Universitet og dets teologiske fakultet til markeringen.

-At markeringen skjer akkurat her understreker både den betydningen dansk akademia generelt, og Det teologiske fakultet ved Københavns Universitet spesielt, hadde for begivenhetene i 1814 i Norge, og den gode relasjonen som er bygget og utviklet i de 200 årene som har gått siden da, fastslår Wyller.

En stor andel av Eidsvollsmennene hadde sin utdanning fra Københavns Universitet, de fleste av dem var teologer eller jurister. Og det de hadde lært der kom til å ha avgjørende betydning for utviklingen i Norge.

Ny konstitusjon på nye prinsipper

I sin hilsen viste UiOs rektor Ole Petter Ottersen til et eksempel på nettopp dette. Prins Christian Frederik hadde noen dager før 25. februar 1814 møtt en gruppe norske embetsmenn som overbeviste ham om at han ikke kunne påberope seg arverett til den norske tronen, men at det var en naturlig rett for folket selv å avgjøre sin statsforfatning.

UiOs rektor Ole Petter Ottersen uttrykte stor takknemlighet for de sterke båndene mellom universitetene i Oslo og Købenavn.
Foto: Mathias H. Eidberg TF/UiO

 

-Slik stats- og naturrett hadde embetsmennene lært om i studietiden ved Universitetet i København. Professorene Niels Treschow og Georg Sverdrup fra det unge Kongelige Frederiks Universitet i Oslo skal ha vært sentrale for Christian Fredriks ønske om å stå fram på vegne av en suveren nasjon, fortale rektor Ottersen.

I tillegg til Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller fra UiO deltok rektor ved Københavns Universitet, Ralf Hemmingsen, dekan ved Det teologiske fakultet i København, Kirsten Busch Nielsen og Norges ambassadør til Danmark, Ingvard Havnen.

Post doc ved Det teologiske fakultet i København Rasmus Glenthøj avsluttet markeringen med en forelesning med tittelen «1814 i et dansk perspektiv», hvor tilhørerne fikk et nyanserende innblikk i innvirkningen hendelsene i 1814 hadde på Danmark.

Dagen før markeringen fikk TF-studentene møte den danske utenriksministeren og Folketingets formann når fakultetets 1814-kurs startet sitt seminar i København.

Publisert 28. feb. 2014 12:00 - Sist endret 28. feb. 2014 12:04