Akademisk frokostmøte
Tre ganger i semesteret fra 9.00 til 10.00 vil vi sette over kaffe, dekke på til frokost og invitere en av fakultetets forskere til kantinen for å snakke om sin forskning – uten tanke på pensumlister, arbeidskrav og eksamen. Mer om frokostmøtet...
Tidligere
Professor Terje Stordalen kommer og snakker om noe av det som opptar ham dette semesteret.
TSU stiller med frokost, kaffe og te.
Akademiske frokostmøter er meget interessante og anbefales på det varmeste!
Velkommen til
Akademisk Frokostmøte
torsdag 16.februar kl.09.15 – 10.00 i TF-kantina.
TSU stiller med frokost og kaffe/tea.
Denne gangen får vi besøk av professor Oddbjørn Leirvik som skal snakke med oss om TF og Islam og stiller spørsmålet om TF som et (eventuelt) flerreligiøst fakultet.
Knut Ruyter (Prof. II i etikk) vil holde innledning ved dette akademiske frokostmøtet
Trond Berg Eriksen (Prof. i idéhistorie) er innleder ved dette akademiske frokostmøtet
Otto Krogseth (prof. i religionshistorie) er innleder ved dette akademiske frokostmøtet
Tarald Rasmussen (prof. i kirkehistorie) er innleder på denne ukens akademiske frokostmøte
Øystein Elgarøy, professor i astrofysikk, vil holde en innledning om temaet “Big Bang”. Etter innledningen blir det anledning til spørsmål og hyggelig samtale.
I uke 36 starter vi opp igjen med suksessen fra tidligere semestre: Akademiske frokostmøter.
I 1773 kom den skotske oppdager James Bruce tilbake fra en reise til Etiopia. Han hadde dradd for å finne Paktens Ark.
Professor Dag Thorkildsen innleder
I sin doktorgrad undersøkte Marianne Bjelland Kartzow hvordan avvikende lære blir avfeid som kvinnelig sladder i Det nye testamentet.
Guddommelighetserfaring i samtidskunstneren Anselm Kiefers verker. Noen av bildene hans er utstilt på Astrup Fearnley museet frem til 22. mars
Marit Bunkholt fra Det praktisk-teologiske seminar innleder.
Professor Oddbjørn Leirvik innleder til diskusjon
Midt i eksamensinnspurten inviterer vi til å legge bøkene til side, pakke snippsekken og bli med på en ekskursjon bakover i fakultetets historie.
“Han har støytt meg ned i søla, eg har vorte som mold og oske. Eg ropar til deg, men du svarar ikkje; eg står der, og du berre ser på meg.” (Job 30:19-20)
Vår egen tid preges bl.a. av økonomisk globalisering, svekking av nasjonalstatene og svekking av tradisjonelle kjønnsroller. Hva får dette å si for hvordan vi fremstiller Jesus? På frokostmøtet denne uken forteller Moxnes om forskningsprosjektet Jesus in Cultural Complexity, og om hvordan samfunnsmessig kontekst i forskjellige tidsperioder har påvirket folks syn på og oppfatning av Jesus.
Jerusalemsliturgien utviklar seg heilt i nærleiken av dei stadane kor Jesus hadde døydd og stått opp, og kor dei fyrste kristne kyrkjelydane etablerte seg. Han spring ut frå jødisk liturgi, og utviklar seg i møte med dei omkringliggjande kulturane. Gjennom pilgrimsreiser til Det heilage landet fær han og innflytnad på liturgien i vestkyrkja.
Endrer vi Gud når vi endrer språket om Gud? Eller er Gud den samme, enten vi kaller henne far eller mor, konge eller dronning? Hvorfor er kjønnsinkluderende språk så viktig? Hvilke ulike strategier har man brukt for å synliggjøre kvinners eksistens og erfaringer i liturgien? Og kan det skje at det som skulle være et frigjørende prosjekt istedet ender opp med å reprodusere kjønnede stereotypier?
Den muslimsk-kristne dialogen er idag kanhende eit av dei viktigaste forskningsområda for eit teologisk fakultet. Korleis møter vi kvarandre? Korleis taklar vi ulikskapar? Kor går grensene for toleranse og kva har vi felles?