Mer om forskningsfeltet kristendom

Foto: Svenska kyrkan

Hellige tekster

Dette er spørsmål som kommer opp i studiet av kristendommens hellige tekster.  Ganske tidlig fikk de kristne en egen samling av hellige skrifter, Det nye testamente, i tillegg til den jødiske Bibel (av kristne betegnet som Det gamle testamente).  Forskning på Bibelen (se Det gamle testamente og Det nye testamente) arbeider med studier av tekstene i deres opprinnelige historiske situasjon, men også av deres utlegning og innflytelse gjennom historien, og aktuell bruk og fortolkning av dem i dag.

Kristendommens historie

De første århundrer av vår tidsregning var grunnleggingsperioden for kristendommen. Forskningen her (se Oldkirken) studerer utviklingen av organisasjon og institusjoner, dogmer og trosbekjennelser, og overgangen fra sekt til å bli statsreligion. Kirkehistorien dekker store geografiske og tidsmessige felter, forskningen på fakultetet er derfor av ressursmessige grunner konsentrert rundt felter som er særlig sentrale i en norsk, protestantisk sammenheng. Til disse hører studiet av den protestantiske reformasjon, men i tråd med utviklingen av internasjonal forskning, blir den nå sett i sammenheng med middelalderen med en særlig vekt på kirke og fromhetsliv (se Senmiddelalder og reformasjon). Innen norsk kirkehistorie er det særlig fokus på 19.og 20.århundre, med  kirkens møte med moderniteten og forholdet mellom kirke, nasjonalisme, stat og samfunn (se Nyare norsk kirkehistorie).

Kristendom i dag

Studier  av  kristendommen i dag er både beskrivende og drøftende med normative spørsmålsstillinger: ”Hva bør kristendom være?” Sentrale felter er kristen troslære (se Dogmatikk) og etikk og moral (se Etikk).  Nye forskningsområder er kommet til, delvis gjennom tverrfaglig samarbeid med empiriske studier  innen helse-, sosial- og politikk-feltet (se Diakonivitenskap). Studiet av kristendommens kvinnesyn og praksis i forhold til kvinners rolle er blitt utviklet teoretisk og metodisk til studier av hvordan kjønn konstrueres i religiøs praksis, hellige tekster og teologisk refleksjon (se Kjønn, teologi, religion). Kirkelig praksis når det gjelder ritualer og liturgi er nylig utviklet til  eget forskningsfelt med historiske og aktuelle studier (se Ritual- og liturgiforskning).

Kristendom og samfunn

Kristne og dermed kristendommen har alltid stått i forhold til de samfunn og kulturer de har vært en del, dels positivt og dels i motsetningsforhold. Dette blir reflektert i forskning som anvender filosofisk refleksjon på kristen tro i en kulturell kontekst (se Religionsfilosofi). Et nytt forskningsfelt ved fakultetet ser på forholdet mellom ulike religioner og livssyn, med vekt på kristendommen i en interreligiøs verden (se Interreligiøse studier). Et kjennetegn ved denne forskningen er at den ikke bare vil beskrive og drøfte, men også være deltaker  i interreligiøs dialog.

 

Publisert 30. nov. 2012 14:34 - Sist endret 30. nov. 2012 14:46