print logo

Master- og spesialoppgaver publisert ved Det teologiske fakultet

Her finner du samtilge master-og spesialoppgaver publisert ved Det teologiske fakultet fra 2011 og frem til i dag.

For en komplett liste se DUO, Digitale utgivelser ved Universitetet i Oslo

  • Islam i den norske offentligheten 14. apr. 2014 13:00

    En diskursanalyse av artikler fra Aftenposten og VG i 1988, 1998 og 2008

    Gryt, Astri

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Hvordan har diskursen rundt islam i den norske offentligheten endret seg? Gjennom en kvantitativ innholdsanalyse har jeg samlet inn artikler fra Aftenposten og VG i årene 1988, 1998 og 2008. Disse artiklene danner materialet denne oppgaven tar utgangspunkt i. Den kvantitative innholdsanalysen har påvist en betraktelig økning i antall artikler som omtaler islam i det norske samfunnet. Oppgaven ser deretter på innholdet i artiklene som danner materialet i denne oppgaven, for å se på endring i omtale, gjennom en diskursanalyse. I materialet har jeg lokalisert tre diskurser som forholder seg til ulike dimensjoner i samfunnet: Samlivsforhold til muslimer i Norge-diskursen, er det jeg i oppgaven kallen en individ-diskurs, nordmenns forhold til det muslimske og muslimers forhold til det norske-diskursen kan kalles en grupperings-diskurs, og muslimer i norske institusjoner-diskursen kaller jeg her en institusjons-diskurs. I oppgaven analyserer jeg de tre diskursene hver for seg for å få frem nyanser og endringer i omtalen av islam. Diskursanalyse fungerer i denne oppgaven både som metode og teori. For å se etter endring i innhold og få frem nyanser i diskursene, brukes de teoretiske begrepene representasjoner, flerstemmighet, makt, sentripetale og sentrifugale krefter, hegemoni og treghet.

  • IMAGES OF JESUS IN ISAALE RITUALS: 14. apr. 2014 13:00

    A Christology of Tree from Mashami-Chagga of Tanzania

    Munisi, Andrew Simon

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

     

  • Fremmer Bispemøtet i Den norske kirke medborgerskap for mennesker uten gyldig oppholdstillatelse? 25. feb. 2014 12:00

    En analyse av Bispemøtets uttalelser om norsk asyl- og returpolitikk gjennom et medborgerskapsperspektiv

    Roos, Maud

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

     

  • Hvilket syn har Philipp Melanchthon på Pavens autoritet og forrang, i sin egen avhandling; «Tractatus de Potestate, et primatu papae»? 19. feb. 2014 12:00

    Søvde, Jon André Hjelle

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Hvilket syn har Philipp Melanchthon på Pavens autoritet og forrang, i sin egen avhandling; «Tractatus de Potestate, et primatu papae»?Hvilket syn har Philipp Melanchthon på Pavens autoritet og forrang, i sin egen avhandling; «Tractatus de Potestate, et primatu papae»? Philipp Melanchthon, Martin Luthers gode venn og medarbeider. Hva var hans argumentasjon, og mente han det samme som Martin Luther? Selv om Norge, i en Kirkelig sammenheng, har en evangelisk-Luthersk Kirke tradisjon, så er Philipp Melanchthon en som ikke er så altfor godt kjent reformator i Norge, likevel det var han som forfattet Confessio Augustana - sammen med en del andre Reformatoriske skrifter. I år 1537, valgte den Schmalkaldiske forbundsdagen å gi Philipp Melanchthon oppgaven med å formulere en avhandling, til hvordan man skulle forholde seg til Paven og den Katolske Kirkes overhodet. Skriftet som Melanchthon da, i løpet av 5 dager forfatter, innholder ett såpass sterkt innhold - hvor Melanchthon arguementerer mot Paven. Ja det var såpass sterkt at mange, både forskere og Kirkens-representanter, gikk ut i fra at det var Martin Luther som hadde ført pennen og ikke Philipp Melanchthon. Philipp Melanchthon sier selv om sin avhandling: "etwas schärfer, als ich es sonst gewohnt bin" oversatt; Noe sterkere enn hva jeg normalt er". Noe som egentlig sier ganske mye. For Philipp Melanchthon selv, var en mann for kompromisser. Man kan gjennom hans liv se, at han prøvde å komme frem til ett felles grunnlag - noe man også kan lese i Confessio Augustana. Paven og pavedømmet som Melanchthon argumenterer mot - hadde utviklet seg til å bli frem til reformasjonstiden - "uspiselig" for Philipp Melanchthon. Philipp Melanchthon kunne nok godta en pave, valgt på grunnlag av verdslig rett men ikke på det grunnlaget som Pavedømmet selv hevdet; at de hadde Guddommelig rett til autoritet og forrang.

  • What’s in a name? 6. sep. 2013 13:00

    Bruken av folkekirkebegrepet i kirkelige og statlige utredninger fra 1965 til 2008 («Kirkeforliket»)

    Bakkevig, Solveig Spilling

    Spesialoppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Bruken av folkekirkebegrepet har vært ulik gjennom historien ettersom forholdet mellom staten og Den norske kirke har endret seg. Den norske kirke har gjennomgått en rekke reformer fra starten av 1900-tallet av og frem til i dag, og disse har preget både kirkens egen selvforståelse, men også statens og politikernes syn på kirken. Oppgaven er en analyse av bruken og forståelsen av folkekirkebegrepet i kirkelige og statlige utredninger fra 1965 og frem til det tverrpolitiske kirkeforliket i 2008. Jeg tar utgangspunkt i tre ulike folkekirkeforståelser som jeg anvender i analysen i sammenligningskapittelet: Schleiermachers «kirke av folket», Wicherns «kirke hen imot folket» og Barmen-erklæringens «Kirke for folk – Guds nåde til alle folk». For å nærme meg problematikken med de ulike begrepsforståelsene bruker jeg Reinhart Koselleck og hans teori kalt begrepshistorie. På grunnlag av denne teorien kan det utledes en metode som jeg mener er relevant og velegnet for å se på folkekirkebegrepet. Hans to grunnbegreper «erfaringsrom» og «forventningshorisont» sier noe om at alle begreper er knyttet tett opp til historien og dens anvendelse av dem. Begrepene rommer reelle erfaringer, som en kan legge mer eller mindre vekt på, og de er ikke tomme eller nøytrale med henblikk på hvordan de brukes i møte med samtiden (og fremtiden), men peker fremover med målrettet forventning. Dermed analyserer jeg folkekirkebegrepsbruken med en innfallsvinkel som lar meg gjenkjenne de politiske og kirkelige agendaene som ligger latent i de ulike dokumentene. Jeg argumenterer for at de kirkelige og de statlige folkekirkeforståelsene nærmer seg hverandre, og at det er en utvikling fra en sterk polemikk fra begge sider om hvordan folkekirken skal og bør være, til en harmonisk tilnærming, der perspektiver som trossamfunn og folkekirke ikke er motsetninger, men ulike deler av samme kirkevirkelighet.

  • Jon Sobrinos korsteologiske konstruksjon 6. sep. 2013 13:00

    Hvordan og hvorfor konstruerer Jon Sobrino sin korsteologi?

    Erichsen, Ola Bakken

    Spesialoppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Denne oppgaven tar for seg hvorfor og hvordan den latinamerikanske frigjøringsteologen Jon Sobrino konstruerer sin korsteologi. Den historiske og geografiske konteksten som Sobrino har befunnet seg i tillegges stor vekt fordi det var dette som dannet grunnlaget for hans teologiske bidrag inn i frigjøringsteologien. Videre viser oppgaven hvordan Sobrino adopterte talen om «det korsfestede folk» og hvordan hans verdensbilde preget av Marxist-leninistisk samfunnsanalyse har påvirket hans korsteologi.

  • Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas bibel - fem barnebiblers lesning av skapelsesberetningene i Genesis 6. sep. 2013 13:00

    Moss, Sara Skreppedal Andersen

    Spesialoppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Denne oppgava ønsker å undersøke hvordan barnebibler fra ulike forlag gjenforteller den såkalte skapelsesberetningen fra Genesis - 1. Mosebok. Ledes leseren direkte inn i bibelteksten, eller tas leseren med inn i fortellingen via spesielle teologiske tolkningstradisjoner? Hovedmaterialet i oppgava er ”Bøkenes bok” fra Luther forlag (2003), ”Bibelen for små og store” fra Bibelselskapets forlag (1987), ”Barnebibelboken Guds hemmelige plan” fra Lunde forlag (1992), ”Hermons store barnebibel” fra Hermon forlag (2003) og ”Barnas bibel” fra Ansgar forlag (1991). Hver barnebibel har sin egenart, men de starter alle med en fortelling om hvordan jorda og menneskene ble skapt av Gud. Det viste seg særlig relevant å undersøke nærmere hvordan de ulike forfatterne løste problemet med at det er to ulike fortellinger i 1. Mosebok om hvordan Gud skapte menneskene. Valgene her får konsekvenser både for hva slags relasjon menneskene har til Gud, og hva slags relasjon mannen har til kvinnen. Videre er forfatternes framstilling av skapelsen også tydelig påvirket av deres bibelsyn og/eller teologiske grunnsyn for øvrig. Hvorvidt Bibelen forstås som f. eks. en sammenhengende tekst der hver fortelling bygger på den forrige, eller en samling tekster fra ulike tidsepoker, skinner igjennom i valg som gjøres når skapelsesberetningen gjenfortelles. Forfatterne av barnebiblene bruker alle ulike strategier, og tar til dels radikalt ulike valg når stoffet som skal gjenfortelles, velges ut og tolkes. “Bibelen for små og store” representerer en idé om at et utvalg av bibelteksten i seg selv, med større skrift og noen illustrasjoner, skal gi leseren de opplysningene som trengs for å få Bibelens budskap med seg. Den gjengir i all hovedsak bibeltekst fra Bibelselskapets 1978-utgave, og markerer der den avviker fra dette. “Hermons store barnebibel” gjenforteller i hovedsak det en kan lese i bibelteksten, men skiller ikke mellom direkte sitater og gjenfortellinger. “Bøkenes bok” er skrevet av en forfatter som gjenforteller bibelfortellingene gjennom sin egen historisk-kritiske lesning, og søker å rekonstruere hvordan fortellingene i sin opprinnelige kontekst kan ha blitt mottatt. “Barnebibelboken Guds hemmelige plan” har knappe gjenfortellinger, og støtter seg på dogmatikk og tradisjonelle lesninger som supplement til det som står i bibelteksten. “Barnas bibel” har ordrike gjenfortellinger, og forsøker å trekke leserens liv direkte inn i historiene gjennom å bruke eksempler og bilder fra vår tid. De tre sistnevnte barnebiblene har knapt noen bibelsitater, og går ofte utenfor bibelteksten for å finne tilleggsopplysninger når bibelfortellingene skal gjenfortelles. De fem barnebiblene i mitt materiale er med på å vise noe av hvilket mangfold av tolkningstradisjoner som eksisterer blant norske kristne. Et mangfoldig utvalg av barnebibler er åpenbart nødvendig, men barnebibelsjangren vil tjene på å bli underlagt teologisk og litterær kritikk i større grad framover enn den har blitt hittil. Barnebibler bør ikke bare sees på som barnelitteratur eller pedagogisk materiale, men også som bidrag til bibelfortellingenes resepsjonshistorie.

  • ”Slik ble alt gjort slik jeg ønsket” 6. sep. 2013 13:00

    En undersøkelse av Ambrosius sin legitimering og utøvelse av autoritet overfor keiserne Valentinian og Theodosius

    Torgauten, Harald Frøvoll

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Det er hevet over enhver tvil, og godt belagt i kildematerialet at biskop Ambrosius av Milano utøvde en sterk innflytelse og autoritet overfor de romerske keiserne i siste del av 300-tallet. Hans sterke personlig autoritet og direkte tilgang til det keiserlige hoff, gjorde at han i flere viktige tilfeller påvirket, og endret, keiserlige beslutninger. Det som imidlertid er mindre belyst, er hvordan Ambrosius legitimerer og utøver denne innflytelsen. I denne fordypningsoppgaven i teologi analyseres tre sentrale brev fra Ambrosius’ hånd; brev 18 til keiser Valentinian og brev 40 og 51 til keiser Theodosius. Disse brevene plasseres i sin historiske kontekst, og sentrale motiver som angår Ambrosius’ bibelske og historiske argumentasjon blir dypere undersøkt. Oppgavens hovedtese er at Ambrosius ikke har rom for noen selvstendig statlig maktsfære – der det kommer til konflikt mellom statens og kirkens interesser vil og må kirkens fremgang overstyre alle andre forhold. Særlige fokusområder er Ambrosius sin selvforståelse, konstruert over lesten til en gammeltestamentlig profet og tilbakeholdelsen av det hellige sakrament som pressmiddel. Det argumenteres også for at Ambrosius’ religionspolitiske handlingsmønstre har satt dypere spor i europeisk historie enn det tidligere har vært gitt rom for.

  • «… og hele barneskaren omkring dere» 6. sep. 2013 13:00

    En analyse av læstadianske brev

    Guvsám, Kirsti

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    I denne oppgaven ser jeg på hva slags selvforståelse uttrykkes i de læstadianske brevene. Brevene er sendt mellom forsamlingene(menighetene) innen en av de læstadianske retningene, den som kalles «de førstefødte» og også Ofotenretninga. Det er et omfattende brevmateriale hvor jeg har sett på brev i perioden 1995- 2005. Tradisjonen med å sende brev skriver seg tilbake til Lars Levi Læstadius sin tid, og den er fortsatt levende i dag. Det er derfor fortsatt et materiale som jevnlig produseres. Jeg studerer hva slags type brev dette er, hvilken funksjon de har og hva som uttrykkes av selvforståelse. Jeg ser på hva slags funksjon og rolle predikanter, enkeltmedlemmer og forsamling har, og på relasjonene mellom dem. Jeg ser også på hva brevene uttrykker av interne strukturer og organisering, samt forholdet til statskirka. De læstadianske retningene er fortsatt innenfor rammene av Den norske kirke, men førstefødtretninga har de siste årene beveget seg i en retning av løsrivelse.

  • Jesus' Kingdom Message and Ghana's New Christianity: A Contextual Approach to the Praxis of the Kingdom of God 19. jun. 2013 13:00

    Stiles-Ocran, David

    Masteroppgave
    Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

     

Mer...

Publisert 27. jan. 2012 14:26 - Sist endret 27. jan. 2012 14:28