Delprosjektene, kort beskrevet

Frigjøringsteologisk kritikk av markedsfundamentalisme, sosial ekskludering og kulturell ensretting i globaliseringen.

Redegjør for den teologiske kritikk som er formet i Latin-Amerika og undersøker kritikkens betydning knyttet til Zapatistopprøret i Chiapas og de jordløses bevegelse i Brasil som motstandstegn. Førsteamanuensis Sturla J. Stålsett og professor Berge Furre gjennomfører studiene, dels i samarbeid med partnere i Latin-Amerika.

Den postpentekostale bevegelsen i Brasil.

Pinsebevegelsen startet i 1. verden, men har for tiden oppsiktsvekkende framgang i den 3. verden og "vender tilbake" som misjonerende til den 1. verden. Dette illustrerer religionens integrerende virkning, samtidig som det utkast til selvforståelse og verdenssyn som bevegelsen representerer bærer klare partikularistiske/fundamentalistiske trekk. Professor Berge Furre undersøker Igreja Universal do Reino do Deus (Guds universelle kirke) i Brasil med henblikk på disse prosessene i samarbeid med forskere i São Leopoldo, Brasil.

Religionsmøte som forandringsfaktor.

Prosjektet er en undersøkelse av religiøse forandringsprosesser som finner sted i møtet mellom buddhisme og kristendom i en tidlig fase av globaliseringen, nærmere bestemt knyttet til Karl Ludvig Reichelts dialogiske misjonsarbeid i Kina i første halvpart av 1900-tallet. I de tre miljøene som møttes merker man en tydelig spenning mellom integrasjon og motstand: tradisjonell norsk pietistisk kristendom, etablert kinesisk buddhisme, og kinesiske synkretistiske bevegelser med nettverksforbindelser til vestlig okkultisme. Professor Notto Thelle er ansvarlig for prosjektet.

Post-kolonial teologi og etno-hermeneutikk som utfordring til norsk og samisk nykristendom.

Vilkårene for "transport" av nyreligiøse, post-koloniale og feministiske impulser mellom lokale etnogrupper studeres i dette prosjektet samt den forandring som slår inn i religiøse tradisjoner. Forsker, dr. theol. Jone Salomonsen bygger prosjektet på

a) eksemplariske tekster fra post-koloniale teologer i 1., 3. og 4. verden,
b) utvalgte empiriske eksempler fra USA og Afrika om "hellige steder" i kirkelig kontekst og
c) utvalgte empiriske eksempler som viser nykristen utvikling av ritualer og endret forståelse av ritualer fra dialogsentret Emmaus i Oslo og sørsamisk materiale fra Snåsa.

Lokale, globale og interkulturelle prosesser i Sápmi og annetsteds: verdenskunst og religion i marginene.

Prosjektet tolker samisk kunst som speil og virkemiddel globaliseringen og undersøker hvordan globale prosesser innvirker på lokal kunstskaping. Den globale prosessen studeres i den lokale konteksten med hensyn til hvordan den integrerer syn på naturen, på gudsbilde og religion og etnisk identitet. Professor Sigurd Bergmann er ansvarlig for prosjektet.

Religionsundervisning, fellesskapsforståelse og religionspolitikk. En komparativ studie av modeller for religionsundervisning i noen muslimske land.

Prosjektet tar for seg modeller for skolens etikk- og religionsundervisning i noen utvalgte land med muslimsk majoritet (bl.a. Syria, Libanon, Egypt og Indonesia) - med tanke på den religiøse og nasjonale fellesskapsforståelsen. Prosjektet vil vurdere hvordan religiøse tradisjoner, nasjonale forhold og globale impulser slår ut i aktuelle debatter vedr. skolens etikk- og religionsundervisning, og klarlegge implisitte modeller for integrasjon/segregasjon. Det er kristen-muslimske relasjoner som blir undersøkt. Forsker, dr. theol. Oddbjørn Leirvik er ansvarlig for prosjektet.

Forsoning som integrasjon og motstand mot forsoning.


Kristendommen har som verdensomspennende virksomhet skapt konflikter, men også målrettet virket som konfliktløser. Med bakgrunn i sannhetskommisjonenes virksomhet undersøker delstudien oppgjøret med fortiden i tidligere DDR. Undersøkelsen utføres av professor Kjetil Hafstad og beskriver kirkens medvirkning til og tenkning om forsoning i 1990-årene og drøfter betingelsene å forsone fortidige overgrep.
 

Publisert 5. mars 2010 11:41 - Sist endret 9. mai 2014 15:49