Reassembling Democracy. Ritual as Cultural Resource. (REDO)

Rituelle handlinger synliggjør og mobiliserer samfunnets kulturelle verdier. Kan de også bidra til hvordan samfunn endres, og kan de utvide demokratiske prosesser?

Norske og internasjonale forskere undersøker i REDO-prosjektet nye sosiale og rituelle bevegelser som krever eller bruker deltagende demokrati eller radikale konsensusmetoder for å konstituere seg selv. Det er dermed duket for et bredt tverrfaglig forskningsprosjekt om religiøse og kulturelle ritualers betydning og innvirkning på samfunn i dag.

Forskerne er særlig opptatt av hvorvidt økende multikultur, religiøst mangfold, klimabevissthet og engasjement for global rettferdighet skaper nye vilkår eller behov for fellesskap og nye mobiliserende, rituelle bevegelser. Og omvendt, vil et større rituelt mangfold kunne ha direkte innvirkning på samfunnets demokratiske prosesser? Når folk engasjerer seg i eller utvikler nye ritualer, skapes det da samtidig nye mønstre for deltakelse og handling som kan få innflytelse på samfunnet for øvrig?

Betydningen av 22. juli

I Norge er særlig den rituelle responsen på 22. juli et viktig fokus. Forskergruppen som tar for seg 22. juli ser nærmere på betydningen av ritualene, seremoniene og samlingene av folk som fant sted i Norge etter 22. juli.

Vi ser på de kulturelle verdiene som ble mobilisert i dagene etter terroren, og undersøker hvilken betydning fellesskapet fra den gang fortsatt kan ha for enkeltindivider og miljøer. Ble det etablert rituelle handlinger som vil bli gjenskapt i fremtiden? Hvordan ønsker ungdom og unge voksne å minnes hendelsene? Blir det plass til å huske både døde, overlevende og de som ble merket for alltid? Og hva med ungdommens omsorg for hverandre mens de risikerte livet på Utøya, blir den husket og representert? Har det multikulturelle samfunnet vårt etablert et nytt ritualfundament i etterkant av 22. juli som kan bære sorg og uttrykke håp, eller må den enkelte gå til «sine egne» i krisetider? Ble et nytt folk konstituert rituelt i Oslos gater i dagene etter terroren, eller er alt som før?

Gruppen ledes av professor Jone Salomonsen. Hun har som forsker fulgt rettssaken mot Anders Behring Breivik. Cora Alexa Døving har studert offentlige minnemarkeringer etter 22. juli, og Ida Marie Høeg forsker på inter-religiøse begravelser av ofre for terrorhandlingene.

Hvordan 22. juli minnes i 2014, året for det nasjonale grunnlovsjubileet, vil være et viktig fokus for den videre forskningen. Som et ledd i dette vil forskergruppen arrangere en stor deltagerbasert workshop om betydningen av 22. juli, hvor unge voksne i Oslo og omegn inviteres til å besvare spørsmålene om hvilken betydningen 22. juli har hatt og fortsatt har.

 

Internasjonale prosjekter

Vår forskergruppe studerer lokale ritualer i forskjellige land i Europa, Afrika, Asia og Amerika. Hva slags rituelle former og gester mobiliserer grupper og ideelle organisasjoner som ledd i sin respons på terror, klimakrise, økonomisk og sosial usikkerhet? Forskerne er opptatt av å få fram ny kunnskap og undersøker kritisk hva disse ritualene gjør eller ikke gjør for og med mennesker.

Utover fokuset på 22. juli forskes det i Norge på nye pilegrimsferder, festivaler og miljøbevegelsen. Marion Grau undersøker den økte interessen for pilegrimsferder i Europa, og ser dette i sammenheng med en nyvunnen interesse for kristen nasjonalarv, nærhet til naturen og utforskningen av spirituelle og kulturelle røtter. I Norge fokuserer hun på pilegrimsferder til Nidaros og Selja. Graham Harvey ser på grenseflatene mellom urfolk og "ikke-urfolk", ritualer og performance, og fellesskap og individualisering, ved å sammenligne praksiser på Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord og festivalen Origins i London. Mari Lilleslåtten vil påbegynne et prosjekt om norsk miljøbevegelse, og gjennom dette belyse politisk deltagelse post-22. juli, med en oppmerksomhet overfor hvilke verdier som fremmes og praktiseres i menneskers møte med natur.

Sosiale bevegelser

Internasjonalt utforskes også lokale rituelle former. Sarah Pike arbeider med miljøaktivisme i USA, og ser på protestritualer hos radikale miljøverngrupper. Hun spør hva som motiverer ungdom til å utsette seg for stor risiko på vegne av andre arter, og hvordan ungdommer skapes som sosiale aktører gjennom protestritualene. Paul-François Tremlett ser på den pågående aktiviteten i den anti-kapitalistiske Occupy-bevegelsen, og analyserer praksisen i Occupy-grupper i London og Hong Kong som moralske ritualer.

Sidsel Roalkvam spør hvordan det mobiliseres til endring globalt, gjennom ideer om grenseløse medborgerskap. Gjennom et etnografisk studie av The People's Health Movement i India ser hun på rituelle handlinger som et verktøy i politisk mobilisering. Lotte Danielsen ser på periferien av politiske protester. Hvilken betydning har kvinners fravær i sosiale bevegelser i Afrika? Danielsen ser på mødre i rurale områder, og hvordan deres strategier i møte med økonomisk og økologisk krise skiller seg fra de i urbane sosiale bevegelser.

Interreligiøse møter og rituell fornyelse

Festivalen som åsted for utøvelse og utfordring av ritualer er tema for flere forskere i REDO. Samuel Etikpah sammenligner to lokale festivaler i Ghana med fokus på tverr-religiøst samarbeid som utgangspunkt for samfunnsutvikling. Han spør om festivalene kan bidra til reforhandling av personlig, etnisk og kjønnet identitet, og slik gjenskape sosiale bånd. Grzegorz Brzozowski analyserer festivalen Polish Woodstock, som refererer til den originale Woodstock-festivalen, samtidig som den inkluderer nye religiøse og sekulære ritualer. Han spør hvordan moderne og tradisjonelle ritualer kan sameksistere i festivalrammen, og hvordan religiøs pluralisme kan opprettholdes uten polarisering.

Michael Houseman studerer rituell dans innen neo-paganisme, New Age og initiativer for spirituell utvikling. Satt i sammenheng med hans tidligere forskning på rituell performance vil han undersøke kollektiv dansing i en kontekst av rituell pluralisme, for å evaluere dansens potensial for gjenskapelse av kulturelle mønstre og mobilisering til sosial endring.

Inter-religiøse møter og nye ritualer utforskes gjennom flere prosjekter. Gitte Buch-Hansen studerer nye praksiser knyttet til nattverd i flerkulturelle kirker i København. Hva skjer når det ritualiserte måltidet endres og brødet blir åsted for forhandling av kristen identitet og sosial inkludering? Jens Kreinath tar utgangspunkt i koret Choir of Civilizations i Hatay, Tyrkia. Han ser på hvordan det inter-religiøse koret, som ble nominert i Nobels fredspris i 2012, påvirker og transformerer interaksjonen mellom lokale religiøse samfunn og demokratiseringsprosessen i regionen.

Natur som praksis

Naturen som en sentral aktør er viktig i REDO. Flere prosjekter åpner for å studere naturen og ikke-menneskelige arter med en ny oppmerksomhet. Tony Balcomb arbeider i Masvingo-området nord i Zimbabwe og følger rituell motstand mot avskoging og økologisk krise. Integrasjonen av ny og gammel kosmologi, lokal tradisjon og kristen påvirkning danner grunnlaget for den rituelle praksisen som oppstår i bevegelsen mot avskoging. Donna L. Seamone ser på småskala intime relasjoner til land, mat og lokalsamfunn. Ved å se på økoturisme, landbruksmarkeder, slow-food aktiviteter og permakultur øst i Canada utforsker hun hvordan bønders relasjon til jorda ritualiseres og fremstilles overfor et nytt publikum i en tid hvor tradisjonelle rurale levemåter er truet.

Teoretiske prosjekter

De aller fleste prosjekten i REDO er empiriske, og baserer seg på kvalitativt forskningsmateriale. Men enkelte jobber rent teoretisk, med å utvikle det analytiske fundamentet for forskningsprosjektet. Morny Joy henter inspirasjon fra religionsfilosofer og teologer som kan bidra til å danne et teoretisk base for å forstå endringer i rituell praksis i samtidens sosiale bevegelser og i en mer reflekterende form i kulturell produksjon. Hun lener seg på teoretikere som Catherine Keller, Hannah Arendt og Grace Jantzen. Kjetil Hafstad jobber med begrepet ondskap, og nærmer seg dette gjennom to tilfeller av rituell motstand mot undertrykkelse. Martin Luthers motstand mot den katolske paven gjennom å demonstrativt sette fyr på bullen Exsurge Domine fra Pave Leo X i Wittenberg i 1520 sammenlignes med da professor Karl Barth nektet å avgi troskapsed til Hitler i 1934. Som teologer har begge arbeidet med motstanden mot ondskap, og det er dette Hafstad utforsker.

 

Prosjektgrupper

REDO er delt inn i tre prosjektgrupper:

  • Prosjektgruppe 1: Inflating Ritual, Minimizing Religion, Renewing Collective Identity
  • Prosjektgruppe 2: Ritual, Democracy and New Social Movements
  • Prosjektgruppe 3: Ritual, Environment, and Performative Renewal of Individual Identity

 

Tidsplan

  • Workshop 1: South Africa April 8-11, 2013
  • Workshop 2: Oslo Desember 9-12, 2013
  • 22. juli konferanse: Oslo Februar 2014
  • Workshop 3: Paris, April/Mai, 2015
  • Workshop 4: London, September/Oktober, 2015
  • Workshop 5: Berkeley, høst 2016
  • Avslutningskonferanse: Oslo, vår 2017
Publisert 24. feb. 2014 14:40 - Sist endret 30. mai 2017 08:55