English version of this page

Reassembling Democracy: Ritual as Cultural Resource (REDO)

Rituelle handlinger synliggjør og mobiliserer samfunnets kulturelle verdier og ressurser. Kan de også bidra til hvordan samfunn endres, og kan de utvide demokratiske prosesser?

Odd Andersen/AFP/NTB Scanpix

For full og oppdatert informasjon om prosjektet, samt våre konferanser, workshops og filmer, se vår engelske nettside.

 

Kan ritualer bidra til å endre samfunnet?

Rituelle handlinger mobiliserer samfunnets kulturelle verdier. Kan ritualer også bidra til å endre samfunnet?  I REDO-prosjektet spør vi hva religiøse og kulturelle ritualer betyr personlig og for kollektivet, og undersøker hvordan ritualiserte handlinger påvirker samfunn i dag. Kan de skape arenaer for tverrkulturelle møter, demokrati og sosial endring til det beste for alle?

Vi er særlig interessert i nye former for deltakende demokrati, der respekt for individuell uenighet og behovet for fellesskap forhandles på nye måter. Vi har valgt case som Occupy-bevegelsen i London og Hong Kong, inter-ritualitet i Tyrkia, radikale miljøverneres protestritualer i USA, og rituell performance i urfolkfestivalene Riddu Riddu og Origins for å belyse dette. 

REDO-prosjektets hovedcase er Betydningen av 22. juli 2011, inklusive rituelle responser, rettsaken mot Breivik, minnearbeid og demokratidebatt, samt analyse av de religiøst-ekstremistiske delene av Breiviks tankegods. Vi er særlig opptatt av hva unge mennesker mener, hvordan folk sammen skaper nye former og uttrykk, og hva dette gjør med både dem og samfunnet. Les mer om enkeltprosjektene på våre engelske nettsider.

 

Multi-workshop 2014 og 2015: Datainnsamling til «Betydningen av 22. juli 2011»

I oktober 2014 arrangerte REDO en multi-workshop for unge voksne (18-30 år) på DogA i Oslo. De ble invitert som informanter til vårt prosjekt, og deltok med refleksjon, debatt og narrativ inn i ulike format av grupper, som alle hadde 22. juli 2011 som overordnet tema. Formene var inspirert av de direkte demokrati-praksisene som finnes i nye sosiale bevegelser, og som andre REDO-forskere studerer. I januar 2015 ble den samme workshopen gjennomført med en stor gruppe ungdommer fra Skiringssal folkehøgskole i Vestfold.  Hittil har multi-workshopen resultert i dokumentarfilmen Betydningen av 22. juli/July 22 Examined som ble vist på REDO-prosjektets ”Aldri mer 22. juli?”-konferanse i Oslo i september 2015. Les mer om multi-workshop på våre nettsider.

 

Workshop Paris april 2015

Workshopen ble organisert av Ecole Pratique des Hautes Etudes. Her deltok Bruno Latour og flere andre franske ritualforskere sammen med REDO-prosjektet. Vi diskuterte særlig ritualers effektivitet, og hvordan vi kan måle og analysere dette. I tillegg utfordret Latour oss på hva som er inkluderende versus ekskluderende former for minne og demokratisk representasjon. Les mer om workshopen på våre nettsider.

 

22. juli-konferanse Oslo 17. – 19. september 2015

En internasjonal, tverrfaglig konferanse som var åpen for alle interesserte ble arrangert i september 2015. Arrangementet ble til i samarbeid med en gruppe minnestedsforskere fra NTNU. Konferansen diskuterte terrorangrepene 22. juli 2011 ut fra fire overordnede perspektiver: Demokrati, ekstremisme, minnested og ritualer. Internasjonalt anerkjente teoretikere ble invitert til å bidra faglig til hvert felt: Chantal Mouffe, James E. Young, Ronald L. Grimes og Roger Griffin. Konferansen ble avholdt over tre dager og på tre ulike steder: Litteraturhuset, Utøya og 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet. Til sammen deltok nærmere 200 personer, inklusive norske fageksperter, samfunnsdebattanter og politikere. Alt materialet fra konferansen kan du se, høre og lese på våre nettsider.

 

Workshop London september/oktober 2015

Workshopen ble organisert av Open University, og forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, filosofi og sosiologi ble invitert til å presentere papers for REDO-gruppen. Vi ønsket at de skulle gå mer kritisk inn i hva slags demokratibegrep som indirekte impliseres i REDO-gruppens ritualforståelse, og hvordan vi eventuelt kan reforhandle eller videreutvikle dette mer kritisk og bevisst. Med økt oppmerksomhet mot høyreekstremisme i samfunnet øker selvsagt både betydningen og vektingen av demokratibegrepet i REDOs totale forskningsportefølje. For eksempel kan alt levende prinsipielt forstås som «subject of rights», men de blir ikke derfor «democratic subjects.»  Les mer om workshopen på våre nettsider.

Publisert 27. feb. 2013 23:26 - Sist endret 27. apr. 2017 22:02