Betydningen av 22. juli. Forskning på demokrati og ritualer med nye metoder

REDO-prosjektet spør om rituell praksis kan påvirke endringer i samfunnet. Anders Behring Breiviks terrorangrep 22. juli 2011 fremprovoserte en rituell respons preget av samhold og kjærlighet. Den rituelle responsen på terrorhendelsene er utforsket via tradisjonelle metoder, og både rosetoget og medias dekning av minneseremonier er studert. Men hvordan utforske hvilken betydning terroren og responsen har hatt for demokrati og fellesskap i Norge?

Cora Alexa Døving leser spørsmål i terningspillet. Foto: © Kristin von Hirsch

I REDO-prosjektet er den rituelle responsen på 22. juli hovedcase.

For å undersøke hvilken betydning disse hendelsene har hatt for det norske samfunnet utviklet REDO en eksperimentell kvalitativ metode.

Prosjektleder Jone Salomonsen lot seg inspirere av plansmien, og designet en multi-workshop.

20.-22. oktober 2014 ble mulit-workshopen arrangert på DogA i Oslo, og 16. januar 2015 ble den holdt på Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord.

 

Hva hendte egentlig 22. juli 2011? Hvordan var det mulig at dette kunne skje? Hva gjorde det med deg og Norge? Kan et samfunn med rom for både markant uenighet og sterke fellesskap gjøre at det ikke hender igjen?

Dette var spørsmålene for prosjektet «Betydningen av 22. juli». I stedet for å belyse spørsmålene gjennom intervjuer, inviterte REDO unge voksne til en multi-workshop.

 

DogA Norsk design- og arkitektursenter. Foto: Roberto Di Trani.

Inspirasjonen for forskningsmetoden kommer fra plansmien – et verktøy for direkte medbestemmelse, brukt mye i byutviklingsprosjekter eller andre prosesser hvor beslutninger fattes lokalt.

Interessegrupper kommer sammen gjennom flere dager med konstruktive diskusjoner, hvor målet er konsensus over konkrete planer.

REDO-prosjektets multi-workshop hadde ikke en konkret plan som et mål, men brukte elementer fra plansmiemetoden for å utvikle en design hvor temaet «Betydningen av 22. juli» kunne belyses fra ulike sider.

Designet for prosjektets multi-workshop besto av ulike aktiviteter i grupper og individuelt, med åpning og avslutning i plenum. Både på DogA og på Skiringssal fungerte det slik at deltagere gikk mellom de ulike rommene og aktivitetene, og i løpet av en workshop på 3 timer fikk mulighet til å delta i flere aktiviteter.

 

For de som liker å diskutere aktuelle tema var kafeborddiskusjon et alternativ. Her kunne 3-6 deltagere samles rundt et bord, og i løpet av 20 minutter diskuterte de konstruktivt rundt spørsmål om blant annet demokrati, minnemarkeringer og ytringsfrihet.

 

Deltagere i samtale. Foto: © Kristin von Hirsch

Et annet alternativ for diskusjon var Terningspill.

Dette var en aktivitet hvor deltagerne selv formulerte spørsmålene – for så å besvare de sammen.

I samtaleforum satt deltagerne i ring. Her delte erfaringer fra tiden etter 22. juli – og de refleksjoner de hadde rundt sine egne og samfunnets erfaringer med hendelsene.

 

 

For å nærme seg spørsmålet om hvordan 22. juli kan minnes, uten ord som hovedverktøy, var arkitekt Frederica Millers designworkshop et alternativ.

I denne workshopen tok Miller deltagerne gjennom en prosess, hvor forestillinger og ideer om fortid, fremtid og nåtid kom sammen med romlige konsepter. Hele gruppa designet et minnested i felleskap.

Utgangspunktet var en minneløype mellom Oslo og Utøya, men deltagerne kom frem til helt forskjellige løsninger på oppgaven.

Utenom gruppeaktivitetene var det mulig å snakke alene til kamera i et filmrom, hvor personlige tanker og perspektiver kunne deles. I tillegg var lokalet utstyrt med «visjonsvegger» hvor deltagerne kunne utrykke seg skriftlig, eller tegne, på store hvite vegger.

 

Elisabeth Riise Jensen, Frederica Miller og Jone Salomonsen viser frem resultatet av designworkshop på DogA. Foto: © Kristin von Hirsch

 

På DogA i oktober kom rundt 30 deltagere, som fikk diskutere spørsmål om markeringene av 22. juli, og hendelsenes betydning for demokrati og fellesskap, og om hvordan strømninger av fremmedfiendtlighet og ekstremisme i dag kan relateres til 22. juli. I små grupper med engasjerte deltagere fikk alle temaer mye oppmerksomhet, og det var rom for bidrag fra alle.

I januar 2015 tok prosjektet med seg forskningsopplegget til Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord. Rundt 70 elever fra ulike kreative linjer, fra hele landet, ble her delt i grupper og deltok i de ulike aktivitetene.

 

REDO og elever ved Skiringssal Folkehøyskole. Foto: © Kristin von Hirsch

 

Et dokumentarfilmteam deltok på DogA, slik at prosjektet kunne dokumenteres grundig. Filmen om «Betydningen av 22. juli» blir klar våren 2015. Resultatene av forskningen vil presenteres på en åpen konferanse høsten 2015.

Publisert 29. jan. 2015 13:50 - Sist endret 30. jan. 2015 10:02