Workshop #2 Ritualers sosiale virkning

REDOs andre workshop ble arrangert på Granavolden i Norge, i desember 2013. Målet var å jobbe med et av hovedspørsmålene i REDO: Hvordan kan ritualer påvirke sosial endring?

REDO-team samlet på Granavolden. Foto: Mari Lilleslåtten

Workshop # 2: Granavolden, Norge

9. til 11. desember 2013 møttes REDOs forskerteam i Norge for å jobbe med spørsmål rundt ritualers sosiale effekter. 15 forskere fra REDO-prosjektet, tre stipendiater, og seks inviterte gjester var til stede på samlingen.

Tema: Ritualers innvirkning på samfunnet

I REDO spør vi om ritualer kan påvirke hvordan samfunnet forandrer seg, og mer spesifikt, om ritualer kan fungere til å utvide demokratiet. Denne workshopen vil fokusere på hvordan ritualer kan forvandle eller opprettholde sosiale relasjoner på ulike nivåer. Dette kan relateres til hvordan den enkelte selv opplever seg selv i forhold til samfunnet, eller til felles oppfatninger, erfaringer og materielle relasjoner. Tema for workshopen er dermed mindre fokusert på ritualets konstituerende komponenter i seg selv, enn på hvordan det kan bidra til sosial dynamikk. Dette skal hjelpe oss nærmere REDOs hovedoppgave, som er å forstå hvordan ritualer kan påvirke samfunnsmessig endring.

Grensesetting blir ofte sett på som grunnleggende for utformingen av samfunn. Antropologien har lenge vist hvordan «de andre» er konstituerende for sosial integrasjon. Forestillingen om en innside hviler på opplevelsen av en utside, og en «annen» som man definerer seg selv i forhold til, enten som et individuelt eller felles selv. Derfor vil alltid grenser for sosial integrasjon manifesteres gjennom grensen mellom inne og ute. Iboende i selve begrepet sosial integrasjon er paradoksalt nok både sosial oppløsning og utestenging.

Dette forutsetter imidlertid at begrepene «innenfor» og «utenfor» er mer eller mindre uproblematiske. Det forutsetter også at «sosial integrasjon» følger mer eller mindre direkte fra slike grenser. Ideen om innvendig /utvendig og dens forbindelse med sosial integrasjon kan utforskes (spesielt hvis den sosiale integrasjon man har i tankene er «demokratisk» sosial integrasjon) med hensyn til rituell praksis.

Kan det være at ritualer ikke bare trekker på sosiale grenser, men også definerer hva sosiale grenser er og derfor indirekte, hva slags ting «viet» (og sosial integrasjon) er? Hva slags relasjoner er det mellom rituelle prosesser, sosial endring og materialitet/rom? Et ekstra spørsmål er om denne grensedragningen nødvendigvis er dynamisk til stede: kan det være alternative modeller for samfunnet som ikke innebærer slike ekskluderte stråmenn? Eller er det kanskje mer relevant å gjøre om: er det andre, radikalt inkluderende former for rituell handling som ikke etablerer eller uttrykker innenfor/utenfor diskriminering (eller til og med virker mot dem)?

 

Program

Mandag 9. desember

Den første dagen av workshopen startet på Det teologiske fakultet, med et åpent seminar om REDO. Sarah Pike, Morny Joy og Marion Grau holdt korte presentasjoner og fikk tilbakemelding fra inviterte respondenter.

Etter seminaret reiste alle kursdeltagere til Granavolden Gjestgiveri på Gran, Hadeland.

Ettermiddagens program var en workshop om dokumentarfilm, ved filmregissør Sirin Eide. Siden flere av REDOs forskere er interesserte i å jobbe med film som metode, var verkstedet ment å inspirere forskere til å tenke fra en filmskapers perspektiv. Eide oppfordret til en bevissthet rundt kraften i filmatiske verktøy, som for eksempel følelser.

Tirsdag 10. desember

Mål for dagen:
1.Presentere REDO -etnografi og diskutere med eksterne respondenter
2.Diskutere sentrale begreper

Sesjon 1: REDO paper presentations

Ordstyrer: Sidsel Roalkvam

1. Graham Harvey: The dynamic interplay between ritual and performance at Riddu Riddu and the Origins festival

Harvey presenterte etnografisk materiale fra Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord og festivalen Origins i London.

Gjennom å se på de ulike forestillingene av urfolk invitert til Riddu Riddu og Origins, stilte han spørsmål om grensene mellom performance og ritualer, og mellom opprinnelighet og ikke- opprinnelighet som gjennomtrengelige slike. Dette er hva han ser som utfordret på disse festivalene, hvor folk blir underholdt, men også provosert til å erkjenne urfolks situasjoner, til å utvide sine forestillinger om nåtidens urfolk, og til å finne måter å hedre det som urfolks «tradisjoner» oppmuntrer til respekt for.

Harvey fikk kommentarer fra den inviterte respondenten Jan Kjetil Simonsen, førsteamanuensis i sosialantropologi, NTNU, og satt i gang en åpen diskusjon om spørsmål som: Hvem er urfolk? Hvordan kan de rituelle praksisene i festivalene sees i sammenheng med begrepet «rituell plassering i verden»?

2. Sarah Pike: 'Earth First' or anti-oppression? Internal conflicts within radical environmentalism

Pike presenterte sin etnografi om den radikale miljøorganisasjonen Earth First.

Hun gransker praksisen på en festival-lignende sammenkomst som leder opp til en protest mot fracking, og ser her på spørsmål om deltakende demokrati, og inkludering og ekskludering. Hun inkluderte Bruno Latours ideer om «assembling the social», og diskuterte hvorvidt dette perspektivet kan være nyttig når man ser på miljøvernere som deltar med naturen, og på vegne av naturen. Judith Butlers bruk av Hannah Arendts begrep «space of appearance» var også relevant i hennes diskusjon, hvor rammen for hendelsene syntes å utgjøre en forskjell. Pike analyserer også sitt materiale med et livshistorieperspektiv, og hun kunne fortelle at mange av aktivistene forholder seg til naturen som slekt, og at minner fra møter med naturen i barndommen har vært formative.

Benedikte Lindskog, post doc i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, var invitert som respondent . Hennes kommentarer inkluderte spørsmål om ontologiske utvidelser gjennom navngiving av trær og andre arter, spørsmål om «community» (samfunn) kontra «fellowship» (fellesskap), tykk vs. tynn kollektivitet og ideen om det kontinuerlige offer. En åpen diskusjon reiste spørsmål om hvorvidt aktivistisk praksis er det ultimate overgangsritualet, om grensene mellom animisme og antropomorfisme, voldelige og ikke-voldelige strategier, med mer.

3. Jens Kreinath: The Antakya Choir of Civilizations: Interreligious Dynamics, Power Struggle, and the Politics of Inclusion and Exclusion

Kreinath presenterte sitt materiale om det interreligiøse Choir of Civilizations fra Tyrkia.

Han kunne fortelle om en endring i koret. Selv om det fortsatt interreligiøst, er dynamikken for inkludering og ekskludering endret. Den nye generasjonen av sangere er mindre kritisk, og når nå koret har blitt kapret av den tyrkiske administrasjonen, har det blitt så politisk korrekt at det ikke lenger er signifikant politisk.

Invitert respondent var Kjetil Fosshagen fra Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

Sesjon 2: Bringing Back the Key Concepts

Ordstyrer: Morny Joy

Jone Salomonsen inviterte til en diskusjon av de sentrale begreper i REDO: Demokrati og ritual.

Demokrati er ikke et statisk konsept, og dette er tydelig hvis vi ser på historien. I 2014 feirer Norge 200 års jubileum for grunnloven, men mye har forandret seg i dens levetid. Hvordan kan vi se demokrati i forhold til naturen? Hvem er «folket»? I et historisk perspektiv kunne «folket» være begrenset til menn som eier land, men dette har blitt utvidet til å omfatte alle menn og alle kvinner. Betyr det at vi har et reelt demokrati?

Salomonsen introduserte ideer av Carol Peytman som en forklaring på hvorfor virkelig demokrati ikke kan finnes. Peytman ser det skarpe skillet mellom den private og den offentlige sfære som årsak. I det offentlige kan lover sikre demokrati, nye forsamlinger kan oppstå , i en kontinuerlig streben etter demokratiet. Demokratiet er, på samme måte som Marx så kommunismen, ikke noe som er, men en prosess - noe som skal komme. Peytman argument er at i den private sfære er det farens lov som gjelder, som for eksempel religion og tradisjon - derfor kan det ikke være noe reelt demokrati.

Konflikten er mellom grunnleggende institusjoner, og grensene mellom disse er ikke avtalt. Det er heller ikke ideen om folket, som er tydelig i at den nåværende forståelsen av både folket og demokratiet er relativt ny.

Diskusjonen dreide segom Bruno Latours ide om «the age of the anthropocene», der menneskelige krefter destruktivt tar over verden. Utfordringen er å skape nye forsamlinger (Latours konsept assemblies), der naturen gis en sentral rolle. Hvordan kan dette skje?

Relatert til dette oppsto en diskusjon om terrorangrepet i Norge i 2011. Hva ble drept her? Noeikke-menneskelig, i tillegg til de store menneskelige tapene? Naturen? Atmosfære? Og hva skjedde etterpå? Ble et nytt folk skapt? Hvordan kan folk samles (reassemble) for at dette skal aldri skje igjen?

Tilbake til nøkkelbegrepet ritual: Hva kan ritualer gjøre? Ritualer kan ikke endre ting, som i samfunnet eller problemet. Snarere kan ritualer endre forutsetningene for samfunnet, eller forholdet mellom slike forutsetninger.

Onsdag 11. desember

Mål for dagen: Å utvikle et konseptuelt rammeverk som alle forskerne kan forholde seg til, og som kan bidra til tverrfaglig dialog.

Denne dagen ble viet til diskusjoner om rammene for prosjektet. Innledningsvis ble en modell av ritualet diskutert, og både gruppe- og plenumsdiskusjoner tok opp spørsmål som:

  • Hva kan ritualer gjøre?
  • Kan ritualer påvirke sosial endring?
  • Hvordan kan vi vite det?
  • Hvilen rolle spiller plassering i ritualet?
  • Hvor skal etnografen plassere seg?


De omfattende diskusjonene resulterte i kritikk av begrepene som brukes, og en utvidelse av den foreslåtte modellen (se bildet). Modellen plasserer aktører i ritualet og forsøker å teoretisere hvilke grenseflater som skaper sosial endring. Ved å inngå i diskusjoner med bruk av etnografi fra individuelle prosjekter gjennom presentasjoner, var dette noen av resultatene av en diskusjon om ritualer og sosial endring:

  • Samfunnsendringer skjer hele tiden uansett (uavhengig av ritualer), og vårt mål som forskere er å spore de endringer som stammer fra rituelle praksiser.
  • I et gitt ritual rekonfigureres performative relasjoner – mellom mennesker, land, rever, etc. (i aktør-nettverkteori har alt virtuell personstatus) – og nye perspektiver innføres. Vi er spesielt interessert i de omkonfigureringer og perspektiver som gir mulighet for å utvide demokratiet.
  • For å evaluere effekten av et gitt rituals effekt, må vi se på (eller, kan vi kun se på) to typer ting: endringer i hva folk gjør og endringer i hva folk sier. Det vil si, på den ene siden, forekomsten av andre (eller de samme) rituelle/ritualiserte praksiser som kan sees som å resultere fra denne spesifikke rituelle performancen, og på den andre siden, sirkulasjonen av endrede diskurser som refererer til den rituelle performance det her er snakk om.
  • Disse «sosiale endringene» kan spesielt skje (eller være spesielt synlige) på ulike grenseflater (i media, mellom kjønn, mellom NGOs og offentlige etater etc.). Kanskje bør sosiale nettverk konstituert av rituelle praksiser og diskurser betraktes som sammensatt av grenseflater.


De enkelte prosjektene ble også diskutert i gruppen , før dagen ble avsluttet med en praktiske diskusjoner: REDO vil presentere to panelforslag til AAR (American Academy of Religion) ssin konferanse i november, og neste workshop vil bli holdt i Paris i 2015. Tema for workshopen vil være «Assemblies».








 

Publisert 17. mars 2014 09:17 - Sist endret 27. jan. 2015 14:21