Disputas: Anders Martinsen

Anders Martinsen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: "Men and Unmen in the Parables of Luke: Reception, Slavery, and Masculinity"

Tid og sted for prøveforelesning

Prøveforelesningen vil finne sted 6. mai kl. 10.15 i auditorium U40, Domus Theologica.

Les mer om prøveforelesningen.

Bedømmelseskomité

  • Professor Jennifer A. Glancy, Le Moyne College, Religious Studies Faculty, USA (førsteopponent)
  • Professor Jorunn Økland, Centre for Gender Research, University of Oslo, (annenopponent)
  • Professor Anders Runesson, Faculty of Theology, the University of Oslo, Norway

Leder av disputas

  • Prodekan Hallgeir Elstad

Veileder

  • Professor Halvor Moxnes, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Om avhandlingen

I nyere nytestamentlig forskning finner vi et stadig større fokus på slaveri. Fra å være et lite diskutert tema har det blitt tydelig at det ikke lenger mulig å avskrive slaveriets påvirkning på den kristne forestillingsverden. Spørsmålet er ikke om slaveriet hadde betydning for de tidligste kristen, men hvilken.

Avhandlingen har to deler. Den første delen av avhandlingen er en kritisk fremstilling av forskningshistorien på slaver og lignelser i Det nye testamente. Hensikten er å forklare hvorfor slaveri har blitt et marginalisert i lignelsesforskningen. Utviskingen av slaver i lignelsene er på sett og vis paradoksal med tanke på at lignelsene tilhører de mest kjente tekstene i NT – det foreligger masse forskning på dem – og at det er konsensus blant forskere om at lignelsene er realistiske. Avhandlingen viser hvordan historiske rekonstruksjoner av tidlig kristen tid og teorier om lignelsene sørget for at slavene forsvant ut av forskningshorisonten.

Den andre delen er en ideologi-kritisk tolkning av slave-herre-forholdet i fire lignelser i Lukasevangeliet (12,35-38, 12,43-48, 15,11-31 og 17,7-10) i tillegg til Matteus 18,23-35. Hovedargumentet er at beskrivelsene av slaver og herrer i stor grad var konforme med de allmenne forestillingene om slaveri i den gresk-romerske antikken. Avhandlingen viser dette ved å analysere et knippe temaer i nevnte lignelser som lydighet, trofasthet, straff, tortur, sinnemestring, ødsel, fråtseri, underdanig tjeneste, åndelig frihet mot underordning. Disse temaene leses sammen med idealer om maskulinitet i antikken hentet fra forskjellige kilder som jordbruksmanualer og filosofiske og historiske tekster.

I avhandlingen anvendes maskulinitet som et fortolkningsperspektiv på beskrivelsene av slaver og herrer. Underordningen og undertrykkelsen av slaver ga opphav til forestillinger om slaver som mindreverdige og «slaviskhet» var assosiert med lastene (f.eks. at man var «slave av begjæret»). Mannlige slaver ble generelt ikke ansett for å være «ekte menn» – de var på sett og vis «ikke-menn – med den konsekvens at de var legitime mål for vold og misbruk. Følgelig er argumentet at volden mot slaver i lignelsene (pisking og tortur) må forstås i lys av denne kulturen. Det samme gjelder idealer herrenes håndtering av slaver f.eks. korrekt avstraffelse. Avhandlingen undersøker «teologiseringen» av slavemetaforikken og hvilken betydning slavelignelsene og slavemetaforene i NT hadde i tidlig kristen tid. Argumentet er at antikkens forestilling om slavers underlegenhet gis et teologisk fundament. Og at Gud som den absolutte herskeren, beskrives etter modell av slaveherren.

Et gjennomgående tema i begge delene er de politiske og teologiske som ligger til grunn for tolkninger av slaveri i NT og tidlig kristen tid. Dette er historisk sett betente spørsmål. Et hovedanliggende er å utfordre utbredte forestillingene om at tidlig kristne holdninger til slaver var mer humane enn samtidens. Dette fremsettes ofte som svar på de manglende protestene fra de tidligste kristne mot de tidvis umenneskelige kårene slavene led under. Den kristne friheten i Kristus/Ånden som slave og fri delte, forble abstrakt og det sosiale materielle skillet mellom slave og fri forble intakt.

Publisert 1. apr. 2016 10:31 - Sist endret 29. apr. 2016 13:09