Tid og sted for prøveforelesning
Prøveforelesningen vil finne sted 30. september kl. 10.15 i auditorium U40, Domus Theologica.
Les mer om prøveforelesningen.
Bedømmelseskomité
- Professor Mattias Martinson, Teologiska institutionen, Uppsala Universitet (førsteopponent)
- Lektor Else Marie Wiberg Pedersen, Institut for Kultur og samfund, Århus Universitet (annenopponent)
- Professor Kjetil Hafstad, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Prodekan Hallgeir Elstad
Veileder
Professor Marius Mjaaland
Om avhandlingen
Hva er det frelste, oppstandne mennesket? Min avhandling stiller spørsmål om frelse og teologisk menneskesyn med utgangspunkt i tekster av Irenæus av Lyon (ca. 130-ca. 200) og Judith Butler (1956-). De to tenkerne hører hjemme i hver sin kontekst, men bringes i samtale om spørsmål knyttet til hva et menneske er og hvordan vi kan forstå det oppstandne menneske i kristen tenkning.
Irenæus’ hovedtanke om frelse kalles rekapitulasjon og innebærer at Guds frelse betyr at mennesket blir ført tilbake til det det var tenkt å være fra skapelsen av. For Judith Butler, derimot finnes det ikke noe stabilt eller essensielt selv. Snarere blir mennesket til i diskursen, i samfunnet, i relasjonene det står i. Dermed oppstår en konflikt når de to tenkerne møtes. Min avhandling leter opp muligheter for å formulere en rekapitulasjonstanke som kan integrere nåtidas innsikter om antropologi.
Logikken i rekapitulasjonen er at det som er sant menneskelig i det dennesidige også er det sant menneskelige i det hinsidige. Det betyr at det mennesket som vi kjenner som relasjonelt bestemt her, også vil være det i frelsen. Å bli frelst betyr med dette at de relasjonene vi står i heles og fullkommengjøres. På denne måten kan Irenæus’ frelsestanke kombineres med Butlers antropologi.
Vi kan ikke vite hva som skjer når vi dør. Men når vi ser for oss hva det frelste menneske kan være etter døden, er det menneskelivet før døden som reflekteres. Derfor er frelsesteologi en viktig kilde til arbeidet med teologisk antropologi.
Vitenskapelig sammendrag (pdf)