Tid og sted for prøveforelesning
Informasjon om prøveforelesningen.
Bedømmelseskomité
- Professor Robert Kolb, Concordia Seminary, USA (førsteopponent)
- Professor Per Ingesman, Aarhus Universitet, Danmark (annenopponent)
- Professor Hallgeir Elstad, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
- Professor Aud Tønnessen
Veileder
- Professor Tarald Rasmussen
Sammendrag av avhandlingen
Enhetens sakrament, splidens kjerne: En nattverdsstrid fra lutherdommens begynnelse
Avhandlingen har belyst den indrelutherske nattverdsstriden i Danzig (Gdansk) 1561-1567. Ulike forståelser av Jesu legemes nærvær (realpresens) gav ulike normer for rituell praksis. Den ene parten mente at prestens uttale av Jesu ord velsignet brødet (konsekrasjon) og frembrakte realpresensen, mens den andre mente at dette var å tro på magi, og at nærværet kom gjennom å utføre det ordene foreskrev. Særlig sterkt ble det reagert mot den andre partens forsvar for tilbedelsen av Jesu legeme i brødet. Striden dreide seg om det helliges forhold til det materielle. De ulike syn på det muntlige gudsordets funksjon og kraft hang sammen med synet på prestetjenesten og dens myndighet i forhold til verdslig makt.
Å motta nattverden innebar å forenes med Gud og kristenheten gjennom å spise Kristi legeme. Nattverdens historiske betydning i middelalder og reformasjonstid kan vanskelig overvurderes. Dette fremste symbolet på hellig nærvær og kirkens/samfunnets enhet spilte en viktig rolle i de etterreformatoriske stridene som bidro sterkt til parallelle konfesjoner og territorialstater. Nattverden ble en viktig markør for konfesjonell tilhørighet og avgrensning utad. Den markerte konfesjonell gruppeidentitet og impliserte dermed politiske sympatier. Som enhetssymbol var sakramentet mettet med sosial og politisk mening.
Til grunn for nattverdsstriden lå teologiske spenninger, men avhandlingen viser hvordan den var innbakt i bredere sammenhenger i kultur og samfunn. Byrådets inngripen gav byen en moderat profil som kan sees som en passende strategi med tanke på byens økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle og kirkelige kontekst.