Kjedelige gudstjenester?

Vi hører ofte at kirken ikke er relevant for unge mennesker. Ikke nødvendigvis riktig, skal vi tro den nyeste forskningen om konfirmanter og gudstjenester.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Konfirmasjonstiden er en viktig fase i de fleste tenåringers liv i Norge. Det finnes flere tilbydere av både religiøse og humanistiske konfirmasjonsopplegg, med Den Norske Kirke som den desidert største aktøren her til lands.

Men det å kommunisere godt med 15-åringer er ingen enkel sak. Den internasjonale undersøkelsen «Confirmation Work in Europe» viste nemlig at 60% av konfirmantene i Den Norske Kirke misliker gudstjenester mer etter konfirmanttiden enn før.

Dette resultatet førte til at fagmiljøet i praktisk teologi ved Det teologiske fakultet ønsket å finne ut hva som kjennetegner de gudstjenestene konfirmantene faktisk likte.

3 ulike case

Forskergruppen gikk gjennom de norske resultatene fra undersøkelsen, og valgte ut tre av de menighetene som scoret høyest på konfirmantenes tilfredshet. Her gjennomførte forskerne så feltundersøkelser og intervjuer sammen.

De ulike forskerne i prosjektet hadde sine ulike faglige utgangspunkt og innfallsvinkler. Det resulterer i en meget bred analyse av ved gudstjenestene de observerte.

-At vi gjør et forskningsprosjekt sammen som også involverer å etablere et felles empirisk materiale er i seg selv litt spesielt, forteller Elisabeth Tveito Johnsen. Hun er redaktør av boken prosjektet munnet ut i.

-Boken bidrar inn i forskjellige forskningsdiskurser innen praktisk teologi, som homiletikk, religionspedagogikk, liturgi og spiritualitetsforskning.

-Det var viktig for oss å velge tre menigheter med mest mulig forskjellige gudstjenester, men der de er felles om å gjøre en god score, sier Johnsen.

Hun forteller at forskerne ønsket å utvikle kunnskap om mer enn bare en type gudstjeneste, for å gjøre resultatene relevante for flest mulig. De undersøkte blant annet forkynnelsen, konfirmantenes deltagelse og koblingen mellom konfirmantenes hverdag og gudstjenesten de deltok i.

Stor spennvidde blant predikantene

Forskerne fant tre vidt forskjellige typer prester eller predikanter i de tre gudstjenestene; teologen, vitnet og pastoren, forteller Johnsen.

-Teologen har en ganske avansert, abstrakt teologisk preken som ikke er så veldig tilgjengelig. Samtidig er den utrolig bra gjennomført i forhold til innøving og gestikk.

-Så har vi pastoren som hegner rundt hele menigheten. Han er veldig inkluderende både i kroppsspråk og det han sier, og knytter de som er til stede i kirkerommet sammen. Han bruker ikke manus, og er relasjonell og kommuniserende i sin fremtoning.

-Vitnet forteller om seg selv som en del av menigheten, og om hans møte med prekenteksten. Han funderer mye ut fra teksten og har nesten en mer mystisk tilnærming.

To typer ministranter

 Ofte skal konfirmantene ikke bare delta som vanlige gudstjenestegjengere, men være med på selve gjennomføringen av gudstjenesten. Som såkalte ministranter bistår de liturgen i både planlegging og gjennomføring. Forskerne fant to typer ministranttjenester i gudstjenestene de undersøkte.

-Den ene er preget av en dugnadsinnstilling der alle må gjøre noe. Men som i dugnader flest så er det ikke kvaliteten i utføringen som er det viktigste. Alle gjør så godt de kan, og får en oppgave som passer til seg, forteller Johnsen.

-Den andre formen for ministranttjeneste kan beskrives som en representasjon. Konfirmanten virker veldig tett inn på prestens liturgiske oppgaver, og gjør avanserte og komplekse liturgiske handlinger. De er med på å konstituere gudstjenesten sammen med presten, og gjør mye av det samme som presten gjør.

Hellig hverdagslighet og hverdagslig hellighet

Forskerne så også på hvordan de tre gudstjenestene forholder seg til det hellige på veldig forskjellige måter. Her fant de tre ulike innfallsvinkler.               

Den første varianten kaller de for en hellig hverdagslighet. Her trekker gudstjenesten koblingene tydelig inn mot lokalsamfunnet, og både folks hverdag og markeringer knyttet opp til ulike begivenheter i livet.

I relativt skarp kontrast til dette står gudstjenesten som holder hellighet og hverdagslighet mer fra hverandre. Her er gudstjenesten noe helt annerledes enn det hverdagslige, beskrevet som et tidløst rom.

Den tredje varianten er det gudstjenestefeirende fellesskapet. Gudstjenesten blir en hverdagslig hellighet der det er det de som deltar i gudstjenesten sammen som konstituerer det hellige.

-Til sammen da så finner vi ut at vi har tre typer fellesskap i disse gudstjenestene, sier Johnsen, ett fellesskap av fremmede, ett fellesskap av hellige, og ett fellesskap av likesinnede eller jevnbyrdige.

Godt likt av konfirmantene

Til tross for de relativt store ulikhetene både i utførelse og innhold, har disse gudstjenestene da det til felles at de er godt likt av konfirmantene. Johnsen forteller at de intervjuet to grupper med konfirmanter som en del av feltarbeidet, både de som hadde vært ministranter og de som ikke hadde spesielle oppgaver men satt i benkene. I intervjuene forteller de mer om hvorfor de liker gudstjenesten de har vært med på.

I gudstjenesten med et fellesskap av fremmede finner vi pastoren som er omfavnende og der konfirmantenes hverdag blir godt reflektert inn i gudstjenesten. Her får de hjelp til å følge med på hva som skjer til enhver tid i gudstjenesten gjennom små kommentarer, og gudstjenesten kobler mellom hverdagsaktiviteter og det som skjer i kirka på forskjellige måter. Konfirmantene gir uttrykk for at de føler seg sett og at de får oppmerksomhet. Det er betydningsfullt for dem at de blir reflektert i gudstjenesten. De sier også at denne gudstjenesten er veldig enkel å delta på.

I den andre av gudstjenestene beskriver konfirmantene som er ministranter det som en ære å være med i gudstjenesten. De gir uttrykk for at de får være med på det viktigste. Det er samtidig en vanskelig gudstjeneste for dem når de sitter i benken, da sitter de bare og ser på. Det er en veldig komplisert gudstjeneste å delta på hvis de ikke er under prestens veldig tydelige veiledning.

I den siste gudstjenesten har de ikke ministranttjeneste eller andre oppgaver, men her beskriver de det å være på gudstjeneste som å tilhøre fellesskapet. Disse konfirmantene er kanskje litt over gjennomsnittet vant til gudstjenester også på forhånd, men selv om de ikke blir gitt noen spesiell oppmerksomhet tenker de på seg selv som en del av dem som er på gudstjenesten, som teller over 200 mennesker. De setter særlig pris på den varierte sangen og musikken, og føler at de blir løftet med opp av det store syngende fellesskapet, som det for så vidt er enkelt å delta i.

-Noe det det de sier mest er at det er fint å være der, forteller Johnsen. Hun bemerker at konfirmantene i disse tre gudstjenestene med andre ord uttrykker fornøydhet av ganske forskjellige årsaker.

Utfordret egne oppfatninger

Til tross for at de ønsket å se på tre ulike gudstjenester sier Johnsen at de ikke visste på forhånd at gudstjenestene skulle være så vidt forskjellige som de viste seg å være.

-De er egentlig ganske rendyrkede i sine former, disse tre typene vi har funnet. Fellestrekket for dem er at innenfor sin sjanger så er de veldig godt utført. I all sin forskjellighet så utmerker de seg ved å være på topp i kvalitet på gjennomføring, sier Johnsen.

-Vi måtte gå noen runder med våre egne implisitte idealer om hva som kjennetegner en god gudstjeneste, forsetter hun.

-Det var overraskende for oss å se og sette pris på kvalitetene i de gudstjenestene som lå lengst fra våre egne idealer. Dette illustrerer betydningen av å gjøre feltarbeid rett og slett for å korrigere forskerens forutinntatthet, fordommer og egne litt stivnede idealer, fastslår hun.

Deltagelse viktig

Men det mest overraskende for forskerne var i hvor stor grad konfirmantene uttrykte at de likte å være med i gudstjenesten som ministranter.

-Det er jo egentlig ganske enkle oppgaver, men det hadde helt klart stor betydning for ungdommene, forteller Johnsen.

-Det enkle er ofte det beste også her. Det er veldig interessant at du ikke trenger å finne på noe helt nytt hele tiden, men du kan gjøre gudstjenesten tilgjengelig også ved å la konfirmantene delta de tingene som vanligvis skjer, og ta del i de gamle tradisjonene kirka har.

-Det trenger ikke være noe veldig fikst. Det er jo mye nyutvikling på denne fronten for å prøve å være relevant. Men vi fant at de satte veldig stor pris på å bli en del av det som er solid forankret i tradisjonen.

Av Mathias H. Eidberg
Publisert 14. aug. 2017 12:01 - Sist endret 17. nov. 2022 12:44