Kan ritualer bidra til å endre samfunnet?

Et TF-ledet prosjekt om kulturelle og religiøse ritualer er tildelt støtte fra Forskningsrådet. Dermed sparkes et storstilt tverrfaglig forskningsprosjekt i gang.

Odd Andersen/AFP/NTB Scanpix

Kan utøvelsen av religiøse ritualer bidra til å endre samfunnet? Spørsmålet stilles i det såkalte REDO-prosjektet. Det ferske prosjektet – som i sitt fulle navn heter ”Reassembling Democracy: Ritual as Cultural Resource” – er tildelt støtte fra Forskningsrådets SAMKUL-midler.

Hovedformålet med REDO-prosjektet er å vurdere i hvilken grad religiøst mangfold preger religiøse og kulturelle ritualer og hvordan endring i tradisjonelle ritualer kan bidra til å skape samfunnsendring.

Religiøse ritualers rolle i dagene etter 22. juli

Som en del av prosjektet vil kirkens og andre religiøse samfunns rolle etter terrorfredagen 22. juli i fjor studeres. I dagene etter 22. juli flokket folk til kirker, moskeer og andre religiøse tilholdssteder. Det oppsto nye samarbeid på tvers av ulike trossamfunn. Blant annet gikk kristne og muslimer sammen om å organisere begravelser. Hvorfor ble det slik? Hvorfor oppsto ikke i stedet et skille mellom troende og ikke-troende, kristen og muslim? Og hvordan har de religiøse samfunnenes møte med terroren preget storsamfunnet siden?

Tverrfaglig og internasjonal satsning

Dette er blant spørsmålene forskerne i det tverrfaglige REDO-prosjektet skal finne svar på. Prosjektet ledes av TF-professor Jone Salomonsen I samarbeid med førsteamanuensis Sidsel Roalkvam fra Senter for uvikling og miljø (SUM) ved UiO, og professor Michael Houseman fra Ecole Pratique des Hautes Etudes, Paris. I tillegg er en rekke norske og internasjonale forskere fra flere fagområder tilknyttet prosjektet. Med den økonomiske støtten i boks, er det dermed duket for et bredt og vidtfavnende forskningsprosjekt om religiøse og kulturelle ritualers innvirkning på samfunnet for øvrig.

Dekan ved TF, Trygve Wyller, mener REDO-prosjektet er et viktig og spennende prosjekt.

– Det er svært interessant at religionenes samfunnsmessige betydning løftes så eksplisitt fram i det nye prosjektet, sier han. Et annet interessant aspekt ved tildelingen er at REDO er utviklet med såkornmidler fra de to tværrfakultære områdene PluRel og LEVE. Dette innebærer en viktig utvikling innenfor UiOs tverrfakultære områder. Det faglige tverrfakultære utvikles her i et vellykket samarbeid mellom to områder som sammen belyser et felles tema, sier Wyller.

Økt religiøst mangfold skaper nye kulturelle vilkår

Forskernes hypotese er at et økende religiøst mangfold i samfunnet samt endringer i kultur, språk, media og teknologi skaper nye kulturelle vilkår for religiøse samfunn og for religiøs dialog. Det kan føre til fremvekst av nye ritualer og et større rituelt mangfold – noe som igjen kan føre til økt deltakelse i rituelle aktiviteter.

Ifølge forskerne vil dette kunne ha en direkte innvirkning på samfunnets demokratiske prosesser. Ettersom folk engasjerer seg i rituelle aktiviteter, vil de skape nye mønstre for deltakelse og handling, de vil tilegne seg ny kunnskap og utvikle nye identiteter. Slik kan de også  lage nye mønstre for deltakelse i samfunnet for øvrig.

Forskning på fire kontinenter

For å finne ut om hypotesen stemmer vil forskerne studere hvordan religiøst mangfold preger lokale ritualer i forskjellige land i Europa, Afrika, Asia og Amerika. De vil også se på hvordan ritualer tilpasses sosiale kriser og klimakriser, blant annet hvordan grasrot-bevegelser tar i bruk ritualer for å skape økt deltakelse. Videre vil forskerne studere hvorvidt det å ta i bruk nye ritualer egner som et svar på terror, økonomisk eller sosial usikkerhet samt utrygghet om verdens klimasituasjon.

REDO-prosjektet er delt inn i tre delprosjekter som igjen har flere underprosjekter. Det første prosjektet konsentrerer seg om offentlige religiøse ritualer i krisetider. Studiene av 22. juli inngår som en del av dette. Det andre prosjektet retter i hovedsak oppmerksomheten mot transnasjonale bevegelser som jobber for en mer rettferdig verdensorden og hvordan disse tar i bruk ritualer,  mens det tredje prosjektet ser på koblingen mellom natur og ritualer. I dette prosjektet studeres blant annet fenomener som pilegrimsreiser og økoturisme.

Formidling gjennom flere kanaler

Resultatet av REDO-prosjektet vil publiseres på en rekke ulike måter. Blant annet vil forskerne produsere tre dokumentarfilmer og presentere funnene på blogger. I tillegg vil resultatene presenteres på mer tradisjonelt vis: På konferanser, i fagtidsskrifter og i bøker.

Forskningsrådets SAMKUL-midler gis til forskning som tar for seg samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger. Av totalt 138 søknader ble 15 prosjekter tildelt midler. REDO-prosjektet er det eneste forskerprosjektet ved UiO som fikk penger fra Forskningsrådets SAMKUL-pott.

Av Kamilla Simonnes
Publisert 29. nov. 2012 09:04 - Sist endret 14. jan. 2014 12:46