Religion i lærebøker for grunnskole og videregående

I serien av ordvekslinger i kjølvannet av PluRel-konferansen Religionsbegrepet i forskning og undervisning er vi kommet fram til spørsmålet om hvordan religion(ene) framstilles i lærebøker i norsk skole. Hvilke religioner som får mest plass, hvordan de skilles ut fra omgivelsene og hvordan de stilles opp i forhold til hverandre har stor betydning for hvordan lærere og elever kan og bør tilnærme seg religionskategorien i klasserommet.

I denne ordvekslingen foretar Sissel Undheim (UiA) og Suzanne A. Thobro (UiT) analyser av religionsbegrepet slik det forvaltes i læreverk for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Både Undheim og Thobro vektlegger hvordan 'religion' i lærebøkene som regel er synonymt med en familie på fem 'verdensreligioner', og at relasjoner mellom disse formidles multimodalt, gjennom aktiv bruk av forenende fargekoder, symboler og kartografiske gjengivelser. På denne måten underbygges på den ene siden familierelasjonene mellom religionene, samtidig som skarpe grenser internt mellom hver enkelt religion forsterkes.

 

 

 

Multimodal religion (og ikke-religion) i RLE-læreverkene for småskoletrinnet

Av Sissel Undheim

Læreverkene som er laget for de første skoleårene er rike, multimodale uttrykk, der verbalteksten bare er en av mange måter lærestoffet formidles på. Symboler, kart, fotografier, kunst, rammetekst, overskrifter, underskrifter, tekstbokser, farger og illustrasjoner fungerer gjerne i et intrikat samspill, og bidrar sammen og hver for seg til å fremheve likheter og kontraster og til å danne sammenhenger og kategorier. Læreverkene for faget Religion, Livssyn og Etikk (RLE) er ikke noe unntak.

Religion som kartografisk begrep i lærebøker for videregående skole

Av Suzanne A. Thobro

Religionsbegrepet handler ikke bare om religionsdefinisjoner, men også om hva som plukkes ut for å representere «religion».
Mitt eget pågående arbeid med lærebøker i religionsfaget for videregående skole handler om hvordan religion(er) konstrueres kartografisk og geografisk i bøker utgitt mellom 1935 og i dag. Religionskart i lærebøker er til dels en egen diskurs, der religionsrepresentasjoner ikke nødvendigvis stemmer overens med det man finner for øvrig i bøkene.